Egentlig er det litt rart å tenke på at flere hundre mennesker leser disse små innleggene jeg knotter ned. De fleste av de aner jeg ikke hvem er. Det er så lett å tenke på at an skriver for de som jevnlig legger igjen kommentarer, men det er det jo et fåtall som gjør. I går hadde bloggen min nesten 700 sidevisninger, 2 av leserne la igjen en kommentar.
Om jeg har verdens beste følgere slik jeg stiller spørsmål ved i overskriften er jeg usikker på. Ikke det at jeg ikke mener at dere som leser det jeg skriver er gode som gull, jeg er mer usikker på om jeg ser på dere som følgere.
En ting er sikkert. Det er at bloggen, og selvsagt det at jeg erfarer at jeg blir lest, gjør livet mitt rikere og morsommere. Når jeg skriver rikere så mener jeg ikke i gods og gull, selv om det har dukket opp alt fra hjemmetrikka luer til flotte bøker i postkassa mi fra snille lesere.
Bloggen og dere lesere bringer både humor og refleksjoner inn i livet mitt. Det er en hobby som gir masse underholdning i hverdagen.
Da jeg møtte veggen hardt og brutalt i 2018 var det bloggen som fikk meg til stå opp om morgenen.
Jeg orket ingen ting på den tiden. Ingen ting. Men jeg satte meg som mål å klare å skrive et innlegg hver morgen. Kanskje var noen få linjer på en blogg alt jeg orket den dagen, men dagen etter sto jeg opp og fikk krota ned ett nytt innlegg.
Når jeg måtte forlate det livet jeg elsket og tre ut av det hektiske, engasjerende livet så hadde jeg bloggen. Selv om jeg følte at jeg ble satt på sidelinja, sto utenfor, så hadde jeg i det minste bloggen (og politikken) Jeg hadde noe.
Blogging hadde ikke vært det samme hvis ingen hadde lest. Det er jo tilbakemeldingene, de små kommentarene som blir lagt igjen som bevis på at noen har lest det en skriver som gjør at en føler det meningsfullt å blogge. Ja, og så leser man blogger til andre bloggere og blir kjent med mennesker med relativt ulik bakgrunn og hverdag. Man lærer en del av det. Både av kommentarer man får, og det man leser på andre blogger.
Et fellesskap som gir mye innsikt om mennesker, kanskje får man nye ideer.
Følgere eller ikke følgere, dere skal vite at jeg setter pris på hver eneste en av dere som leser denne bloggen, enten dere legger igjen kommentarer eller ikke.
Nå må jeg løpe, en ny dag i kommunestyre venter.
Det er fint å ha bloggen å dele tanker og bilder på. Følgere… tja… lesere mer – tenker jeg. Og mange leser uten å legge igjen noe spor. Helt greit det – men av og til er det også fint å få en tilbakemelding.
Jeg burde være flinkere til å legge igjen kommentarer. Jeg leser langt flere blogginnlegg enn de jeg kommenterer
Lykke til i kommunestyret.Du skriv godt og har mange gode innlegg.Får meg til å reflektere.Einig eller ikkje:-)
Takk!
Veldig bra reflektert. Det er vel bortimot slik jeg også føler og tenker angående blogginga mi. Ser jo heldigvis på statistikken og topplista at noen leser, og andre ganger er det faktisk mange. Vart jo sjølsagt overraska igjen i går sånn midt på dagen da jeg plutselig lå på 5. plass med 742 sidevisninger, og fortsatt får lov til å ligge der til sånn midt på dagen i dag, fredag. Og det vart nesten så ønsket mitt om å ligge rett over deg på Topplista vart innfridd. Det var EN i mellom oss. Da ville det vært jeg som hadde fått æren av å bli skrevet om på bloggen din….hehe.
Ja det går litt opp og ned. En dsg blir dry nok deg
Du har en flott blogg med mange gode innlegg! Men jeg synes det er litt tråkig ar alle pengene er borte fra blogg!
Greit å ha det som hobby, få nye bekjente og alt det der. Men det er pengene man lever av. Det går mye tid
og jeg tenker noen ganger…Hvorfor holde på med dette gratisarbeidet! Men dett er slik jeg tenker. Men stort sett går det greit!
Ønsker deg en fin møtedag!
Takk Nei rik blir en ikke.
Jeg er nok innom her et par ganger om dag, man vet jo aldri om det er kommet noe nytt og inspirerende 😊
Takk!
Det er jo ikke alltid en har noe vettig å si i forbindelse med innlegg, men innimellom legger jeg igjen et smilefjes e.l uansett, sånn for å si ‘hei, jeg var innom’, liksom 🙂
Jeg kommenterer nok bare når jeg føler jeg har noe å komme med.
Blogging er en fin hobby. En som har gitt meg flere hobbyer i samme slengen. Og faktisk noen flere venner på utsiden 🙂 Jeg har lesere, ikke følgere. Og noen bloggvenner. 🙂 Hvis jeg er innom sier jeg som regel fra at jeg har verdt der 🙂
Ja, det er en fin hobby. Jeg sier langt fra alltid fra at jeg har lest. Noen ganger kommer jeg ikke på noe å kommentere. Ikke fordi jeg ikke liker innlegget, men fordi det ikke detter en kommentar ned i hodet mitt.