Er dere klare til å få vite hva denne kjerringa spiste til middag i går? Jeg regner med det. Jeg spiste sånne pastaputer med soppfyll, de ble servert med en saus laget av fløte, blå mugg-ost og skinke.
Skriver selvsagt dette fordi “mat fra bunnen” ligger på plassen over meg på bloggtopplista. Regner derfor med at den jevne bloggleser er rimelig opptatt av mat.

Fra mat går vi over til klær. Linklær for å være helt nøyaktig.
Lin er behagelige sommerklær, fine er de og. Men de krøller lett, og fordrer en strykejobb for å se ok ut.
Høsten 87 hadde jeg gått til anskaffelse av en kakifarget lin-frakk. En sånn som fort ble krøllete hvis den ble våt.
Høsten 87 var den høsten jeg begynte å studere på Ullevål Radiografhøgskole. Så med nyinnkjøpt lin-frakk fartet jeg rundt i Oslo på leiting etter hybel. Å dagpendle fra min barndomsdal var mulig en periode, men etter å ha bodd for meg selv i Kongsberg skoleåret før fristet det ikke mye å flytte hjem til barndomshjemmet de neste tre årene.  Voksenlivet hadde helt klart begynt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vel, jeg hadde fått napp på en hybel ute på Holmlia og skulle ut å se på den etter endt studiedag.
På vei ut av skolen i en av pausene klarte jeg å tryne ned trappa. Ja, det er slike ting som alltif har skjedd meg. Jeg og lin-frakken landet på magen i en søledam i bunnen av trappa. Søle og kaki-farget lin-frakk er ingen god kombinasjon. Den så liksom ikke så pen ut. Jeg prøvde å vaske vekk det verste, med det resultatet at det stykket begynte å krølle noe skikkelig.
Vel, den hybelen hadde jeg skikkelig lyst på. Så turen gikk ut til Holmlia.
Dette var i 87. Lenge før mobiler og GPS: Så jeg ble gående å lete litt før jeg fant riktig rekkehus og riktig leilighet. Det hadde selvsagt begynt å regne. paraply hadde jeg jo ikke med. Var sol da jeg dro fra min barndoms dal den morgenen. Lin-frakken ble ikke noe bedre av det.
Endelig fant jeg riktig leilighet. Kikket litt nedover meg selv. Druknet katte i en skrukkete lin-frakk full av søle.  Absolutt ikke et presentabelt syn. Et øyeblikk lurte jeg på om det var noen vits i å ringe på i det hele tatt.
Men jeg gjorde nå det, siden jeg hadde tatt turen helt ut til Holmlia.
Og jeg fikk hybelen! I konkurranse med 14 andre var det jeg dom fikk leie hybelen! Hvorfor? Jo, jeg fikk korklaringen på det av hybelvertinna etter at jeg hadde flyttet inn. En del av hybel-leia var barnepass for hennes lille sønn. Hun tenkte at et menneske som kom på visning dryppende av vann og søle, ikke ga opp, ville også være et menneske som ville klare å holde hodet kaldt hvis noe skulle hende med barnet hun passet. Ikke bare gi opp og gå hjem.

Mer klær. Doc og Dask har funnet frem en gammel bikinitopp.
Vel, jeg må nok grave svært langt ned i komodeskuffen skulle jeg komme opp med noe slikt. Altså bikinitopp. Ikke noe galt med bikinien til Dask. Tror ikke jeg har eid en bikini etter årtusenskiftet.

Vibbedille har vært på tur. Det må jeg prøve å få til i løpet av dagen.
Etter at jeg har vært innom legen å fått på sånn 24-timers bodtrykksmåling, vært på omvisning på den nye ungdomsskolen, AMU-møte, kickstart på valgkampen med debatt på torget, utstilling med Fontenehuset og en tur innom Foodtruck-festivalen i byen. En aktiv dag venter med andre ord.

Føler med Vivian og alt merarbeidet hun har hatt i forbindelse med mannens enkeltmannsforetak. Håper inderlig jeg har fått sendt inn alle papirene som skal til i foretaket mitt.

Så er det Bunny da. Jeg sukker litt oppgitt. Da jeg møtte han i Drammen for sånn rundt 10 dager siden virket han som en voksen, reflektert mann. En fyr det kunne vært interessant å ta en saklig debatt med. Du vet, gjerne over en øl eller et glass vin i gode venners lag. Der debatten kan gå høyt rundt bordet men man er like gode venner tross ulike syn på saker.
Å kommentere innleggene jeg skrev i går med at han tror jeg har fått hemoroider?!? Jeg skulle like å vite hvilken setning han trekker den konklusjonen fra. På meg virker det mer som om en liten unge i barnehagealder som slenger ut av seg alle de ordene som har med rumpe, tiss og bæsj dom han tørr uten å få kjeft av de voksne.
Hemorider! Jeg rister oppgitt på hodet. Hva blir det neste fra den kanten?
Vel, litt ros skal han ha. I dag klarte han faktisk å kommentere alle de ti bloggene han sier han kommenterer. Ikke stoppe opp i ekstase når han fant sin egen.

Stina har ikke kommet med noe nytt siden spørsmålsrunden jeg svarte på her.

Tom har laget salat. Jeg synes kanskje ikke en salat-oppskrift er det mest spennende.  Men må jeg velge mellom salat og hemoroider, velger jeg helt klart salat.