Har virkelig halve dagen gått uten at jeg har klart å knotte ned et eneste blogginnlegg? Har jeg ligget her på sofaen under dobbeldyna (Gamle Gubben Grå har lagt pelspleddet til vask) og bare syntes synd på meg selv uten å tenke så mye som en aldri så liten kjerringtanke?
Mens Toppbloggeren der oppe på bloggtoppen har sendt tonnevis av varer av gårde med posten, har jeg bare ligget krølla sammen på en sofa og dullet med min egen selvmedlidenhet.
Jeg har ikke redda jula til noen, slik Toppbloggeren har. Nei i dag har jeg bare tenkt på meg selv og en rygg, min rygg, som er langt fra god.
Ikke brukte jeg natta til å fylle et kjølerom med stappfulle postsekker, nei jeg har brukt natta til å rotere i senga og leita etter en behagelig sovestilling.
Jeg har ikke planer om noen befaring i morgen. Trenger ingen lokaler for ny virksomhet. I stedet blir det sykemeldingsoppfølging hos Sjefen og nett-date med fastlegen. Kommer neppe til å gjøre meg i noe bedre humør. Selv om jeg skjønner at begge vil meg vel.
Jeg trenger ikke medlidenhet. Jeg trenger ikke tomme løfter om at alt blir bra. For om ryggen blir bra og smertene forsvinner denne gangen, vil de sikkert dukke opp igjen. Jeg har hatt vondt lenge. Kanskje er det på tide å ta andre grep. Jeg har masse energi, mye kunnskap og enorm lyst til å bidra. Det er mye jeg kan brukes til, selv om det å arbeide som turnusradiograf kanskje ikke er det jeg skal bruke så mye mer tid på?
Det er jo greit å ha en plan B hvis det liksom ikke skulle bli stortingsplass på meg. Vi må jobbe hardt for å få inn en representant fra Buskerud, å få inn to er utopisk. Såen plan B må nok til. Er det noen som har bruk for ei tenkende kjerring er det bare å rope ut.
Nei
