I innlegget Har du ikke full avtalebok? nevnte geg Hieronymus, du husker han som mente at man skulle arbeide å være i aktivitet så ikke djevelen fant en sittende uvirksom. Hieronymus som er helgen for asketer, lærde, lærere, studenter, elever, teologer, bibliotekarer, universiteter og vitenskapelige foreninger, bibelselskaper og -oversettere var litt av en fyr. Som du nå forstår følger en historie-forelesning.

Hieronymus ble født i en landsby i Dalmatia i år 347. Den gang hørte det til Romerriket, i dag tilhører området Kroatia. Han kom fra en adelsfamilie og hans morsmål var illyrisk. Illyrisk er et språk som det kun er bevart små fragmenter av, men nok til å konstatere at det en gren av indoeuropeisk.

Som ung dro han til Roma for å studere retorikk og filosofi. Han lærte seg også latin og noe gresk, men kjente nok ikke så godt til gresk litteratur som han selv senere hevdet. Han er sikkert ikke den første og garantert ikke den siste som har skrytt på seg litt mer kunnskap enn det han har.

Som student i Roma henga han seg også til det glade liv med ulike utskeielser.  Det hører vel ofte med i studietiden, og  dette var lenge før han fant ut at han skulle bli prest. Mest sannsynlig var han ikke døpt engang.
Blant utskeielsene var det og noen homofile forhold.  Som for enkelte andre studenter  var det ikke alt han gjorde i studietiden han var like stolt av. Ja sånn som de homofile forholden ga han både skyldfølelse og skamfølelse.

Har man gjort noe dumt var det på den tiden vanlig å gjøre botsøvelser. Det vil si å gjøre bot for sine synder for derved å komme lettere gjennom det hinsidige.
Den moderne versjonen av dette er bøter vi moderne mennesker får for blant annet trafikkforseelser.
Forskjellen er at i dag er det samfunnet som gir oss bøter, på 400-tallet var det ofte en selv som påla seg selv botsøvelser.
Hieronymus valgte å gjøre bot ved å besøke martyrenes gravkammer i Romas katakomber på søndagene.

Hieronymus skulle bli både prest men var i utgangspunktet ganske skeptisk til kristendommen.
Etter tiden i Roma reiste han omkring en periode. Bodde i Gallia en periode hvor han studerte litt teologi, så noen år til det nordlige Italia hvor han fikk en stor vennegjeng. Sammen med de dro han til nordlige Syria.
Der i Syria døde flere av reisefølget, og selv ble Hieronymus syk flere ganger. I løpet av en av disse sykdomsperiodene fikk han flere feber-fantasier som fikk han til å hengi seg helt til Gud. Eller kanskje ikke helt når jeg tenker meg om.

Her i Antiokia som var en by i Syria, og ikke må forveksles med byen i dagens Tyrkia med samme navn, kastet han seg over bibelstudier etter disse feberfantasiene som han nok så på mer som en visjon enn fantasier.

Etter en stund ble studiene litt ufokuserte. Han følte en sterk dragning mot asketiske botsøvelser. Sikkert kulere enn de katakombene fulle av gamle lik. Dessuten tror jeg askese liksom var litt in på den tiden.
Vel, som tenkt så gjort. Hieronymus vandret ut i ørkenen sørøst for byen. Der var det mange eremitter som drev med askese.
I ørkenen fikk han fart på studiene igjen, og studerte og litt Hebraisk.

Etter at han dro tilbake til Antiokia i 378 eller 379 ble Hieronymus presteviet av biskop Paulinus. Hieronymus var ikke helt overbevist om at det var en god ide’, men lot seg motvillig bli prest mot at han fikk lov til å fortsette som asket.

Så etter å ha blitt prest, stakk han av gårde igjen. Denne gangen til Konstantinopel. Han ville studere Bibelen under rettledning av Gregor av Nazianz. Han er blitt betraktet som den dyktigste retoriker på den tiden, og han var og en  asket.

Han var i Konstantinopel i to år. Deretter tilbrakte han de neste tre årene, 382–385, i Roma igjen, som sekretær for pave Damasus den første. Han fikk en fremtredende plass i pavens råd.
Han stiger raskt i gradene vår venn Hieronymus, fra motvillig presteviet til sekretær for paven på bare to år.

I denne perioden gjør han og det som gjør han mest berømt for ettertiden. Han påtok seg å gjøre en revisjon av den latinske Bibelen for å tilpasse den greske manuskripter av Det nye testamente. Han oppdaterte Salmenes bok som var i bruk i Roma basert på en førkristen jødisk oversettelse til gresk fra Det gamle testamente. Selv om han ikke visste det ennå, oversatte han mye av det som kom til å bli den nye latinske bibeloversettelsen, Denne oversettelsen holdt seg i svært mange hundreår.  Nesten opp til vår tid.

I Roma vanket Hieronymus i et miljø av velstående og godt utdannede kvinner. Blant disse kvinnene var enkene Lea, Marcella og Paula, samt Paulas døtre Blaesilla og Eustochium (alle disse kvinnene ble senere erklært som helgener). Under Hieronymus’ innflytelse gikk de inn i et klosterliv, bort fra det dårlige livet i Roma. Hieronymus’ forhold til disse kvinnene, og hans kritikk av prester som ikke tilhørte en klosterorden, førte til en voksende motsetning mellom ham og prestene han kritiserte. Etter at hans beskytter Damasus døde i desember 384, ble Hieronymus tvunget til å forlate sin posisjon i Roma etter at han ble anklaget for å ha hatt et «upassende» forhold til enken Paula.
En prest og sekretær for Paven som først hadde homofile forhold og senere hadde upassende forhold til velstående enker.  Litt usikker på hvor asket han var til enhver tid.

Hieronymus anklaget Blaesilla, datteren til enken Paula for å føre et utsvevende luksusliv i Roma og klarte å skremme henne til å bli asket. Hennes fysikk og helse tålte ikke den ekstreme fasten han påla henne, og hun ble så alvorlig svekket at hun døde kun fire måneder senere.
Store deler av overklassen i Roma var rystet og opprørt over at han hadde forårsaket en ung kvinnes altfor tidlige død.
Samtidig insisterte han på at hennes mor Paula ikke skulle sørge over sin datter, men i stedet glede seg over at hennes død hadde ført henne til Jesus. At han insisterte på at Paulas sorg var utilbørlig, ble oppfattet som hjerteløst og økte overklassens fiendskap mot ham.

I august 385 forlot Hieronymus Roma for godt og reiste tilbake til Antiokia i Syria, og litt senere fikk han følge av enken Paula og den gjenlevende datteren hennes Eustochium som under hans innflytelse hadde besluttet å leve sine livs siste dager i Det hellige land.  De besøkte Bethlehem, Jerusalem, de hellige byene i Gallilea og dro så til Egypt hvor de mest kjente asketiske kristne oppholdt seg.

Sent på sommeren 388 var han tilbake i Det hellige land og tilbrakte resten av sitt liv ved å bo i et kloster i nærheten av Betlehem omgitt av noen få venner, både menn og kvinner (inkludert Paula og Eustochium), som han fungerte som rådgiver og leder for. Han ble rikelig forsørget av Paula.

I de siste 34 årene av livet frambrakte han sin versjon av Det gamle testamente fra den opprinnelige hebraiske teksten, skrev sine bibelkommentarer, samlet en katalog over kristne forfattere, og skrev en polemikk mot pelagianismen, en retning som ikke aksepterte arvesynden.

Det er sagt om han at han hadde

«et kverulantisk temperament, som ikke ble noe bedre av tallrike sykdommer og et strengt asketisk liv. Beryktet var hans sarkastiske vidd, ubeherskethet i kontroverser, hans forakt for motstandere, hans ondskapsfulle tunge og penn, hans brutale og fornærmende skjellsord.»

Hans kam mot pelagianere gjorde at en gruppe forviste tilhengere som brøt seg inn i klosterbygningene, satt dem i brann, angrep innbyggerne, drepte en diakon, og tvang Hieronymus til å søke tilflukt i en nærliggende festning.

Det er nedtegnet at Hieronymus døde i nærheten av Betlehem den 30. september 420.
Hieronymus ble først gravlagt i Fødselskirken i Betlehem, ved siden av Paula og hennes datter Eustokium, Det er sagt at han senere er blitt flyttet til en kirke i Roma. Men det er også mange andre menigheter i Europa som hevder at de har deler av han i sin kirke.