I går var det avansert mat i Drømmehuset. Og selv om det var jeg som var kokk så ble det bra. Jeg hørte ingen kommentarer om noe som kunne vært gjort annerledes verken fra Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn. Ikke er det noe som ble feil i egne øyne heller, bortsett fra at et salvieblad ble litt vel svidd.
Retten jeg imponerte med var min versjon av “Hopp i munnen” eller Saltimbocca hvis du vil holde deg til opprinnelsesspråket, italiensk.
Ja det er en oppskrift jeg fant i en av de interiørbladene.. Et svensk ett.
Vel, jeg fulgte ikke oppskriften helt. Det skulle være kalvekjøtt. Det hadde de ikke på Meny, så jeg valgte skiver av røkt svinefilet. Mest fordi der var tynne filetskiiver i den pakka, og det ville gjøre jobben enklere for meg.
Vel hjemme la jeg filetene ut over en stor skjerefjøl, så la jeg en skive spekeskinke oppå hver av filetene. Oppå spekeskinkeskivene igjen la jeg to blader salvie.
Så stekte jeg filetene i meierismør 3 minutter på hver side. Saltet og pepret litt underveis i stekinga. Så tok jeg filetene ut av panna
Panna ble så kokt ut (eller heter det inn?) med 1,5 dl tørr hvitvin. Og puttet så filetene tilbake i panna, og lot de små-surre der på lav varme mens jeg gjorde meg ferdig med resten av maten.
Jeg kokte aspargesbønner i lettsaltet vann.
Så hakket jeg opp tre fedd hvitløk som jeg lot surre i litt olivenolje til de ble blanke. Helte så opp i en boks hermetiske tomater og lot det surre noen minutter. Krydret også tomatsausen med salt og pepper
Aspargesbønner skulle i følge oppskriften serveres med tomatsausen over. Kjøttet i sjysausen fra panna. Det sto ikke noe om poteter eller annet tilbehør, men jeg kokte litt ris ved siden av. Mulig fløtegratinerte poteter hadde vært godt til.
Det var godt, og jeg likte at jeg fikk til det med kjøtt, skinke og salvie så bra! Det holdt seg liksom på plass, sett bort fra et salvieblad som falt av og ble litt svidd ble alt som på bilde i blad.
Så ut som et nydelig måltid dette. Godt å få tips i disse bladene.
Du får åpne ei kro på Hønefoss…
Takk.
Nei, vi skal ikke starte kro eller noe slikt. Gamle Gubben Grå eller vi da, prøvde en periode å drive eget spisested. Det var mye jobb, på oss begge. Vi er ikke der helsemessig at vi kan gjøre det igjen.
..- Bare sånn rent hypotetisk, -basert på eget reaksjonsmønster, som den innehaver av hva som vel må sies å være et temperament tilsvarende ditt eget:..
Dersom så var at de HADDE sittet inne med ett eller annet som kunne vært gjort litt annerledes i hht den middagstilbredelsen.. – Ville dette ha vært noe de ville underrettet om, sånn helt uten videre, i et mannfolks naive overbevisning om at husets queen bee skulle ta i mot den lærdom hun ble gitt fra hhv ektemake og avkom med takknemlighet og boostet inspirasjon??
For i det jeg har tilberedt et måltid, og den godeste herr Torp lirer av seg noe sånt som ‘Det var godt, -eneste var at du kanskje ble littegranne svidd’ eller noe i den gaten, så er nemlig sannsynligheten at den tilføyelsen ville vært synonymt med ‘stor eksplosjonsfare’.. *hahaha* 🙂
Her er mer eller mindre velmenende råd til kokka helt vanlig.
Noen ganger eksploderes det, andre ganger er jeg enig.
Samme mer eller mindre konstruktive tilbakemeldinger kommer ofte samme hvem som lager middag.