Jeg har klaget litt på Kidd og Charlie Chihuahua i noen innlegg nå. Det er litt slitsomt med hund når ryggen ikke er i form og jeg ikke orker gå på tur hver gang de ønsker det. Men man må overhode ikke tvile på at jec er utrolig glad i disse pelsballene mine. Bildet av Charlie Chihuahua er tatt i dag. Han krøller seg sammen på “min” pute, under pelspleddet på sofaen.
Det er vi, eller rettere sagt jeg, som har skjemmet bort disse hundene. Det er jeg som lurer til de godbiter, og det er jeg som lar de ligge på sofaen eller i senga. Mest Charlie da. Kidd inntar først sofaen når de har “hjemme alene fest”.
Eller det der med Charlie og sofaen gir jeg GGG litt av skylda for. Den dagen han kom i hus dro jeg og handlet en stund etter at Charlie hadde kommet. GGG var hjemme alene med hundene. Da jeg kom hjem lå Charlie og gubbe sammen på sofaen. GGG påsto at hunden hadde hoppet opp helt av seg selv. Det har Charlie aldri klart siden, så jeg tror han fikk litt hjelp også den dagen. GGG forbarmet seg nok over det nye familiemedlemmet bare Charlie så bedende nok ut.
Apropos bedende hunder. Det er rolig nå, men det er en aldeles nydelig dag ute. Jeg tror jeg tar med meg hundene på en liten runde. Jeg har sikkert godt av både bevegelse og frisk luft.
Håper dere fikk dere en liten fin tur 🙂
Vi kom oss ut
En liten tur med forsiktighet, for ryggen – det er nok bare godt 🙂
Det var det, og frisk luft gjør og godt.