I går hadde vi koteletter til middag. Nei, jeg tok ikke bilder. Hva vi spiste til middag i Drømmehuset er liksom ikke det viktige i dette innlegget, eller kanskje er det nettopp det det er.

For jeg sitter her tidlig en mandag morgen med tekopp, tastatur og kaviarbrødskiva og lurer på om jeg kan skrive i et blogginnlegg at jeg hadde koteletter til middag i går.
Har jeg lov til det?

Toppbloggeren Toms matprat sitt siste innlegg handler nemlig om svinekoteletter, ikke så veldig ulike de svinekotelettene jeg stekte og familien min spiste i går. Kotelettene i Drømmehuset ble tatt opp av fryseren sent på lørdag, lenge før Tom publiserte sitt kotelettinnlegg. Våre koteletter (bortsett fra den ene som ligger på en asjett i kjøleskapet) var og fortært lenge før jeg ble oppmerksom på Tom sitt innlegg. Jeg er, som de fleste vet, ikke så opptatt av blogginnlegg om mat og matoppskrifter.

Så mitt spørsmål er om jeg kan skrive om kotelettene, eller om det da ses på som om jeg skriver om Tom sitt innlegg.  Om Tom har lov til å nekte meg å skrive om koteletter fordi han har hatt det som tema på sin blogg i går. Han liker jo ikke at jeg skriver om hva toppbloggerne skriver.

Nei, dette er ikke et forsøk på å starte en ny bloggkrig. Les hele innlegget før du kaster deg over tastaturet. Dette innlegget handler, som overskriften sier; Hva er det lov å skrive om på blogg, og hvem bestemmer de lovene?
Jeg bryr meg da ikke om hva Tom måtte mene om kotelettene mine.

Hva om jeg skrev at jeg plukket med meg tomflasker jeg fant på en tur i parken? Kunne jeg ha skrevet om det? Eller at jeg etter å ha spist kotelettene i går satte meg ned og skrev handleliste. Er det innafor å skrive om?

Over 50% av husstandene i Norge har i dag bekymring for økonomien sin. Bekymring for om de klarer de løpende utgiftene. Hvis jeg er i den halvparten som kjenner på uro for egen økonomi kan jeg da skrive om det? Ingen av dere vet om matbudsjettet vårt for denne uka er på 320,- eller 3.200,- kroner.

Å skrive om psykisk helse pleier å være innafor på blogg. Det er nesten like mange innlegg om psykisk helse som det er om koteletter og mat.  Mange blir rost for sin åpenhet.

Aud Marit føler at hun ikke kan skrive at hun går til psykolog fordi hun har vært åpen om hvor dårlig råd hun har. Psykologhjelp er forbeholdt de med god råd. Er det noen som i fullt alvor tror at psykiske utfordringer stiger i takt med kroner på konto? At jo fattigere man er desto lykkeligere er man og dermed fri for tunge tanker som kverner?  Jeg tror ikke man nødvendigvis blir lykkelig og er fri for psykiske utfordringer fordi om man har god råd, men en rekke undersøkelser viset at lav sosioøkonomisk status, målt som kort utdanning eller lav inntekt, har sammenheng med risiko for psykiske plager. Resultatet fra en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at angstlidelser er 6 ganger vanligere blant folk med grunnskole enn blant de med høyere utdanning.

Slik kunne jeg fortsatt. Men like lite som dette innlegget skulle handle om koteletter like lite skal det handle om levestandard og psykisk helse. Det skal, som det står i overskriften, handle om hva det er lov å skrive om på blogg, og hvem som bestemmer.

Jeg mener, og dette er min mening og ikke ment som et fasitsvar, at vi alle må få lov til å skrive om hva vi vil. Enten vi finner ideen til innlegget ved å lese andre blogger, deler bilder av regndråper, skriver om hverdagen vår eller deler matoppskrifter.

Så er det jo opp til leserne hva de ønsker å lese. Jeg personlig synes verken innlegg om koteletter eller handlelister er så spennende, men da kan jeg jo bare hoppe over de.

Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal kunne kommentere det man leser, også når man er uenig. Jeg ønsker ofte at mine innlegg skal innby til debatt.

Men i en hver debatt er det som i en fotballkamp. Det gjelder å ta ballen og ikke mannen. Eller kvinnen da, viktig å presisere så jeg ikke krenker noen ved kun å nevne det ene kjønnet. Og ja, jeg vet at det nå finnes langt mer enn to kjønn men det var ikke det dette innlegget skulle handle om Det skulke handle om Hva man kan skrive om på blogg og hvem som bestemmer de rammene.

Jeg mener altså at det er bloggeren som bestemmer hva vedkommende skriver og publiserer på blogg, og leserne som bestemmer hva de vil lese om. I går var det langt flere som ville lese om koteletter enn om veien som forsvant.Det er greit.