Kokkejævel er tilbake på toppen av lista, og jeg må sitte her og skrive om gammelt sauekjøtt.  Av alle de temaene som det skrives om på blogg, så er det altså gammelt sauekjøtt som topper lista!   Fenalår og et hint om sex, sånn selger. Et avlyst bryllup kan jo og være en grunn til topplasseringa, men dagens tema er gammelt sauekjøtt.  Det er viktig å ha fokus på de viktige tingene her i livet.

Kokkejævel har det nok litt sånn som oss, for i går serverte han rester til middag.  Han varmet opp restene etter middagen de hadde for fjorten dager siden.  Jeg måtte leite langt nede i fryseren før jeg fant noe å servere til middag i går jeg og, økonomien er litt vel stram denne måneden, men fjorten dager gamle rester…..
Her ble det fisk vi har fått fra Høvdingen og bakt gresskar fra egen hage.

Datteren til Kokkejævel hadde ikke lyst på rester.  Slik var det her også da ungene var mindre.  Rester fristet sjelden. Hun hadde lyst på fenalår, vanlig fenalår.  Trassig unge som forlanger noe man ikke har i huset.  Høres kjent ut det og.  Heldigvis er ungene store nå, og jeg kan smile av slike minner.  Men Kokkejævel hadde faktisk et gammelt fenalår hengende, og dada. Ungen får det hun har bedt om!! 1-0 til pappa!

Selv om unger som har vokst opp i dag er kritisk til mat som har hengt og slengt ett års tid, var selvsagt fenalåret helt ok.  Faktisk er langtidsmodnet spekemat en delikatesse. Langtidsmodnet spekeskinke fra Italia som er lagret i opp til 36 måneder selges til stiv pris.  Fenalåret til Kokkejævel kan godt henge ett år til uten å ta skade, bare temperatur og  luftfuktighet er grei.  Dvs kjølig og så tørt som mulig.
Kokkejævel sier at han burde ha frosset ned fenalåret, der er jeg uenig.  Frossen spekemat, nei takk.  Langtidsmodnet derimot mmmm….

Men Kokkejævel har et poeng. Vi i verdens rikeste land har et helt sykt forhold til mat og antatt holdbarhet. Jeg har vokst opp på en gård hvor vi var selvforsynt med det meste av mat. Vi hadde spekeskinke på stabburet. De færreste ble langtidsmodnet i over ett år, men det hendte at ikke alt var spist opp når nye skinker ble hengt til modning. Da ble de selvsagt spist, så lenge de ikke hadde blitt harske.

Kjøtt fra oksene, grisene, kalkunene og hønene på gården ble frosset ned etter slakting. Selvsagt delt opp eller bearbeidet til passende middagsemner. Selvfisket fisk likeså. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har spist både kjøtt og fisk som er både ett og tre år gammelt. Har overhode ikke tatt skade av det. Det handler mer om hvordan råvarene har blitt behandlet og oppbevart enn hvor lenge de har blitt oppbevart. Fisken vi spiste i går hadde ligget i vår fryser i over ett år.

I fjor serverte jeg med andektighet rørte tyttebær til julemiddagen. Tyttebærene hadde jeg fått av Høvdingen noen uker før jul. En stor pose med frossne tyttebær.  Tyttebærene var plukket av Mamma. En av Mammas store hobbyer var å dra på tyttebærtur.  Men Mamma plukket ingen tyttebær i fjor høst. Mamma døde en av de første dagene i oktober i fjor. Da hadde hun vært på sykehjem siden nyttår. Mamma plukket ikke tyttebær høsten før det heller.  Hun var ikke lengre sprek nok til å vandre rundt i lynget og plukke bær.  Så tyttebærene jeg serverte til julemiddagen i fjor var minst fra 2016, kanskje eldre.  Helt fine. De var jo frosset ned kanskje bare en time etter at de var plukket.

Så skjerp dere, folkens. Se, lukt og smak før du avgjør om mat er spiselig eller må kastes. Og Kokkejævel, det gamle fenalåret ditt, det jeg kaller langtidsmodnet, vil du ha et tips til etterbruk neste gang det er litt lite på kontoen? Når du har spist opp mesteparten av det gode spekekjøttet og det nesten bare er knoken, litt tørt salt kjøtt og det gule fettet igjen. Legg det i en stor kjele med vann sammen med gule erter som har ligget i bløt over natta og kok verdens beste ertesuppe.