Jeg har akkurat kommet inn etter å ha gått kveldstur med hundene. Kvelden er fortsatt ung, og jeg lurer på hva jeg skal bruke den på.
Skal jeg åpne kommunestyrepapirene å finne ut hvilke saker vi skal debattere neste torsdag? Det må jo gjøres en av de nærmeste dagene. Jeg er ikke blant de som møter uforberedt i kommunestyret og bare stemmer slik flokken eller partipisken pålegger. Eller skal jeg droppe det i kveld. Jeg kjenner ar engasjementet og blodtrykket fremdeles er høyt etter at jeg leste Kommunedirektørens budsjettforslag som Formannskapet la ut på høring her om dagen.
Vi er kanskje ikke blant de kommunene som sliter aller mest, selv om budsjettet absolutt ikke er lystig lesing. Vi slipper i det minste å debattere nedleggelser av skoler sa jeg til Gamle Gubben Grå. Det er jo flere kommuner, også i vår nærhet hvor det er problemstillingen. Hvilken skole skulle dere i så fall lagt ned? var Gamle Gubbens tørre svar. Dere har jo lagt ned de aller fleste allerede.
Det har Gubben rett i! Og for å ha det på det rene, det er ikke fordi vår kommune er så fremsynte og har tatt de rette grepene i tide. Nei, de massive skolenedleggelsene vi gjorde for en del år siden provoserer meg fremdeles. Ikke virker det som om det var et sjakktrekk. Problemene i Ringeriksskolen har vært stigende lenge. Jeg har hørt om høyt sykefravær, arbeidsmiljøutfordringer, og de to store barneskolene skifter rektor opp til flere ganger i året.
Jeg skal ikke hevde at alt var så mye bedre da jeg var ung, men da var det liksom samme person som var rektor på skolen gjennom alle skoleårene. Da jeg gikk på barneskolen var det Halden og på Ungdomsskolen Teigland. På Veien skolen var det Nistad og på Heggen Kristiansen. Sånn kunne jeg ha fortsatt gjennom alle de skolene som var her i kommunen da.
Det var selvsagt ikke manglende skolenedleggelser i budsjettet som fikk blodtrykket til å stige til tross for medisinering. Det var språket som blir brukt, eller rettere sagt hvordan formuleringene på fremmelig vis liksom skjuler hva det handler om. Skjuler det slik at de som leser budsjettforslaget, enten det er oss politikere eller andre innbyggere ikke ser hva vi er i ferd med å vedta.
Slapp av, skolen på bildet er for lengst nedlagt.
Men når det står i budsjettforslaget:
Den demografiske utviklingen viser at vi i årene fremover vil få en sterk vekst i befolkning over 80 år. I aldersgruppen 6-15 år har kommunen en negativ vekst i perioden fremover. For sektor Utdanning og familie spesielt betyr dette ledig kapasitet på skoler og barnehager, og driften må optimaliseres for å kunne drifte innenfor de rammene som er satt.
Det står at man må optimalisere driften innen sektoren Utdanning og familie fordi det kommer til å være ledig kapasitet på skoler og barnehager. Jeg tror ikke det betyr å sende elever fra overfylte skolebygg i Hønefoss til skoler utenfor sentrum med ledig kapasitet.
Dette er et varsku til vår siste fådelte skole, den på Nes, at de kanskje har ledig lærerkapasitet, så hvis man samler lærerressursene og elevene på ett sted så optimaliserer man driften.
Jeg er ikke så redd for skolen på Nes. Den ligger for langt unna nærmeste skole som vi ikke alt har lagt ned. Da må vi skysse ungene ut av kommunen, og det å kjøpe skoleplasser i nabokommunen har jo og sin pris. Barnehagene derimot. Vi har en barnehage som ligger 10 minutter fra bybrua, 5-6 minutter fra Heradsbygda. Denne har vi politikerne klart å redde gang etter gang til tross for kommunedirektørens ønske om noe annet.
Nei, barnehagen er ikke foreslått lagt ned i dette budsjettet, men tanken kommer nok til å dukke opp igjen i løpet av planperioden dvs. de nærmeste årene.
Jeg synes man i slike dokumenter som skal legges ut til befolkningen til høring så bør språket og formuleringene være så klare å tydelige at folk forstår hva de leser uavhengig av om de har mastergrad i statsvitenskap eller ikke.
Ønsker dere flere fine formuleringer? Her fra området jeg brenner for, og vil påstå at jeg har relativt god greie på. Nemlig Helse og omsorg.
I tråd med nasjonale føringer og utfordringer, justerer sektoren tjenestevolumet for å tilpasse seg økonomisk ramme. Sektoren dreier fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester, i henhold til reviderte tildelingskriterier.
Dette betyr svart på hvitt at tjensestevolumet altså hjelpen folk mottar skal nedjusteres for å tilpasse seg den økonomiske rammen. Man ser ikke hvilke behov for tjenester innbyggerne har og setter av penger nok i budsjettet. Nei man tilpasser tjenestene man tilbyr i tråd med en budsjettpost som blir kuttet litt mer hvert år.
Når sektoren dreies fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester betyr det at du må være enda mer skrøpelig, kognitivt eller fysisk, for å få plass på sykehjem eller omsorgsbolig.
Argumentet er at de eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er jeg ikke uenig i. Men rekk opp de som vet om personer som har bodd hjemme litt lenger enn det egentlig var mulig og hvor det bare fungerte på et vis fordi pårørende, venner og naboer strakk seg litt vel langt.
Og jada. Vi har vedtatt de reviderte tildelingskriteriene. Det er ikke dermed sagt at jeg stemte for.
Slik kunne jeg fortsatt med eksempler også fra andre områder i kommunen. Om snømåking og gatelys eller alt det andre en kommune har ansvar for. Jeg skal stoppe nå.
Jeg skal i løpet av de nærmeste ukene grave meg godt ned i alle tallene og alle formuleringene og så skal jeg og de andre i Rødt lage vårt alternative budsjettforslag.
Jeg oppfordrer leserne mine til å ta et kikk på budsjettforslagene i sin kommune. Se om du er fornøyd med hvordan de har planlagt å bruke midlene neste år, og si fra hvis du er uenig. Enten ved å skrive leserinnlegg eller høringssvar eller ved å vise støtte til de som står på barrikadene for ting du synes det er verdt å kjempe for.
Har sett på budsjett hele våren, og det ser ikke ut til at tiltakene som ble satt inn hadde ønsket virkning.. Tror ikke blodtrykket har godt av mer budsjettering. Det er forresten rart at det er unge og gamle som blir målt opp mot hverandre når det skal spares penger… Og det virker som begge parter blir de som går tapende ut
Utdanning og helse er de største sektorene, så det er der de største tallene i budsjettene er. Da er det også der man tror man kan kutte mest uten at “noen” merker det.
Nei, det er lettere å vedta tiltak enn å få de til å få den virkningen man ønsker.
Det er greit nok å vedta at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig – og så utelate å definere hva man anser som umulig.
Syns dette er vanskeleg tema eg.Budsjettet må gå ihop og når det er knappt må det prioriterast.Her har vi kun ein skule og ein barnehage att…
Ja, de må gå i hop. Den største utfordringen jeg ser er at kommuner og fylkeskommuner “sultefores” av staten.
Dere slipper i det minste å legge ned skole og barnehage. Her la vi ned 8 skoler sånn litt eller litt i løpet av en ti års periode. Vi har fremdeles noen igjen, men det er en kommune på relativt stort areal. Vil vi at det skal bo folk i bygdene bør vi ha tilbud der og To av de 8 skolene har blitt erstattet av Montesorriskoler. Sikkert bra skoler, men det sier noe om setraliseringspolitikken som føres.
(Blir absolutt ikke bedre om Erna kommer tilbake ved roret.)
Her vil de legge en barnehage, 2 legekontor skal bli til ett. Vi har 2 skoler i kommunen med alderstrinna 1-10, der blir det foreslått at ungdomstrinna blir fjernet, og alle skal til ungdomsskolen i kommunesentrum. Så det er mange opprørte leserinnlegg i avisa.
Men det er ikke enkelt å være kommune heller, som får nye oppgaver de skal ta seg av uten at det følger penger med. Jeg tror det kan bli mange kommuner på Robek-lista etterhvert
Det er ikke lett å være den som skal prioritere og få pengene til å strekke til til alle oppgavene som må løses.
Vi har vært på Robek Det er ikke så ille for befolkningen, verst for de som styrer og steller. De får noen som ser dem i kortene og nekter de å ta de investeringene de har så lyst til men ikke råd til
Litt som en voksen som passer på at ikke alle konfirmasjonspengene blir svidd av på shopping første uka etter konfirmasjonen.
Men selvsagt bør det være et sterkt signal til regjeringen hvis flertallet av norske kommuner ikke er i stand til å styre sin egen økonomi. Da må man kanskje se på overføringene til kommunen. For det er ikke mangel på penger her i landet.