Endelig har jeg blitt en skikkelig toppblogger!   For når jeg tok en Ida Wulff (ja, jeg vet hun ha en god grunn til ikke å blogge) og ikke kom med mer enn ett blogginnlegg i går, ja da var jeg plutselig oppe på en 10. plass i dag!!!

Som sagt, ikke noe nytt fr Ida Wulff i dag heller, men fremdeles på en andreplass

Kokkejævel er fremdeles på topp, men lesertallet er stadig synkende. Min prognose er at han er nede av toppen på mandag.  Ren matematikk.  Han fortsetter sin serie med smør i alle tenkelige varianter. I går pestosmør.  Høres godt ut,  Jeg elsker pesto!

Hakket mer interessant enn smør er innlegget til Andrea Sveinsdottir på 4. plass.  Hun har fått seg ny kjole.  En skikkelig søt småblomstrete kjole med puffermer og . kort utsvingt skjørt.  Litt retro i stilen synes jeg Men jeg likte den. Hadde fort falt for den da jeg var pur ung.  Reagerer litt på at ermene er lange.  I min tid ville nok ermene på en så sommerlig kjole fort sluttet midt på overarmen.

Mette Asker på tredje plass. Hun har undersøkt med FHI og funnet ut at ektemannen antakelig slipper karantenehotell men kan ha karantene hjemme. Eventuelt at hele huset går i karantene.  Det siste høres mest fornuftig ut. For nåe man ikke har sett barnet og ektefellen sin på 8 måneder vil det vel  være vanskelig å holde seg på 2 meters avstand en 14 dagers tid.

Så er det bare en blogger igjen blant de fem øverst. Mamma på hjul på femte plass. Det innlegget gjør meg trist og i grunn litt forbanna.  For inne på fb foregår det visst en konkurranse om hvem som er best på å ha ALS  og hvem som fremmer saken på mest riktig måte.  Dessverre tror jeg ikke dette er noe som bare kjennetegner ALS miljøet, men også veldig mange andre  grupper i samfunnet. Pasientgrupper og andre grupperinger

Mamma på hjul fronter ALS saken på sin måte. Hun har gjennom bloggen gitt ALS pasientene et ansikt utad.  Gjennom hennes skildringer av hverdagslivet sitt har vi som følger henne fått en større forståelse for sykdommen.  Men samtidig har det jo og blitt et økt fokus på henne, som person, og slikt kan jo føle til misunnelse fra andre med samme diagnose som ikke får den samme medieomtalen.  Den samme populariteten.

Jeg vet ikke om det finnes flere bloggere som har ALS,  Jeg har ikke sett noen. Men jeg har vært innom ganske mange syke mennesker som blogger.  Mange sykdomsblogger.  Jeg har sluttet å lese slike sykdomsblogger.  På samme måte som jeg har kuttet ut noen mennesker i min bekjentskapskrets som  liksom er diagnosen sin, og rendyrker den rollen.

Jeg leser ikke bloggen til Mamma på hjul fordi hun har ALS:
Jeg leser bloggen hennes fordi hun skriver godt, hun er ei tøff dame med tæl som imponerer meg og inspirerer meg.  For Vivian, som hun hete, er så mye mer enn en sykdom.  Hun er et menneske som har fått en forferdelig diagnose, en grusom livsskjebne, men hun er og en ektefelle, mor, datter venninne og et flott menneske jeg gjennom bloggen har blitt utrolig glad i.
Jeg feller en tåre med henne når hun forteller om hjemmesykepleiere som ikke brer dynen tilbake på plass og legger armen hennes slik hun ønsker den.
Jeg blir rasende på hennes vegne når hun møter uforstand og vrangvilje i helsesektoren.
Jeg ler med henne og hennes skildringer fra små og store hendelser i heimen. Og liker den lune humoren hennes.
Jeg leser bloggen Mamma på hjul rett og slett fordi jeg liker dama, Vivian.
Jeg hadde likt henne og bloggen hennes selv om hun ikke hadde vært syk.

Hun fronter ALS saken på en så fin måte nettopp fordi hun viser oss hele mennesket Vi føler med henne fordi hun er et menneske vi  lett identifiserer oss med.   Jeg tror det er derfor hun når ut til så mange.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg behøver ikke stresse o jeg ikke finner tid til en hel haug med innlegg. Kanskje kommer det et matinnlegg.  Og så har leg et par andre innlegg jeg jobber litt med…