Jeg kommer fra en slik familie som har relativt god kontroll på stamtreet. Ikke fordi det er fullt av betydningsfulle folk med flotte navn og titler, men fordi det har vært en interesse for flere i familien. Jeg vet uten å tenke hva alle 8 oldeforeldre heter og hvor de er født, vokste opp levde sine liv og døde. De 16 tippoldeforeldrene klarer jeg og, med litt mer tenking. Jeg skal ikke påberope meg at jeg på stående fot og uten å sjekke slektstreet kan alle 32 tipp-tipp-oldeforeldrene mine. Noen av de trer raskt frem i endringen og der kan jeg nok på rams et par, tre generasjoner til.
Men i går når jeg satt i augustkvelden sammen med søstrene mine begynte jeg å tenke på hvor mye vet jeg egentlig om de forskjellige? Hvem var de? Ikke bare sønn eller datter av den eller den. Men hvem var de som mennesker? Hvilke ideer, holdninger og erfaringer hadde de? Hva var med å forme de som mennesker? Alle de som på hver sin måte har gitt meg litt av sine gener og ved å være med å forme sine barn som igjen har formet sine barn og på en indirekte måte har vært med på å forme meg til den jeg er.
Hvor mye er arv og miljø med på å forme oss til den vi er? Og hva er arv og hva er miljø?
Arv. Da tenker jeg liksom på gener. Forutbestemt som ligger der som egenskaper i det øyeblikket du blir født.
Men arv er kanskje og den påvirkning dine foreldre har på deg.
Du arver jo på en måte deres holdninger og tankegang, fordi deres holdninger og tankegang er grunnleggende for de valg de tar når det gjelder oppdragelse. Hvilke verdier de legger vekt på. Hvilke holdninger de har til temaer i tiden de lever i.
Miljø, da tenker jeg mer på omgangskretsen man vokser opp i. Samfunnet rundt deg. Tidsepoken du lever i og hendelser du opplever.
Jeg fant ut der i augusttnatta at jeg vil prøve å dykke ned i slektstreet og alle irrgangene og få et mer helhetlig bilde av hvem de var, alle de navnene som jeg kan så godt. Og da kanskje mest de som ikke trer så tydelig frem. På et hvert anetre er det noen som dominerer. En stamfar eller stammor man alltid har hørt historier om. Men så er det alle de som ikke tok så stor plass.
De som bare ble gift med og mor til. (Eller far til da, men som regel var det kanskje kvinnene som fikk en mer sånn tilbaketrukket rolle)
Jeg tror vi alle kan ha spennende forfedre. Kanskje ikke helter og konger. Men mennesker som har levd spennende liv. For er ikke i grunn alle liv spennende? Hver på sin måte?
Den fattige kvinnen som fikk barn utenfor ekteskap kan ha en like spennende historie, eller kanskje enda mer spennende historie, enn den kvinnen på storgården som ble gift med mannen på nabogården for at de to familiene skulle kunne bygge allianser.
Han som vandret rundt fra øst mot vest eller omvendt, og plutselig slo seg ned på et ukjent sted. Hvorfor dro han? Og hvorfor slo han seg ned akkurat der?
Det kommer en høst. Det kommer en vinter. I de mørke kveldene skal jeg dykke ned i historiene. Finne ut hvem de var, alle de som har gått foran.
Kanskje vil jeg gjennom å dykke litt i deres liv finne meg selv.
Ja det er kjempe spennende med historie rundt slektstreet. Og ære være dem som skriver historiene ned eller forteller dem til neste generasjon. Jeg er så heldig at jeg hadde en farmor som elsket å fortelle om sin barndom , og derfor vet jeg ganske mye om farsslekta mi. Viste lite om slekten til min mor før jeg begynte å grave litt selv.. Man får slektsleddene, men man får ikke dem gode historiene.
Nei, det er vanskelig å få de gode, personlig skildringene fra de som kanskje har gått bort lenge før vi ble født.
Ja spennende med slektsforskning.
Fikk et par tips til gratis programmer for slektsforskning her en dag. Si fra om du vil ha tipsa.
Hadde den Heritagegreia for noen år tilbake, hadde ikke så mye tid til å bruke det, og vips så var det trukket over 800 kr for et nytt år fra kredittkortet mitt, så fikk sagt opp tilslutt.
Har ikke vært inne og sett på de programma da, men håper de er ok.
Jeg har Herritage.
Å ja – dette er spennende saker! Du kan jo allerede mye om familien og generasjonene – håper du finner ut mange ekstra fakta!
Jeg gjør nok det. Hørtes ut som om søstrene kunne litt mer. Men ting må sjekkes litt.
Veldig spennende. Jeg tror at man også får vite mer om seg selv ved å studere våre forfedre nærmere. Det er ikke alltid like lett å finne ut hvordan de levde våre forfedre. Du har en spennende reise foran deg denne høsten.🤗
Ja, det var litt a det vi snakket om i går, vi søstrene
Wooow!.. Det der var jo regelrett imponerende! Jeg kan ikke engang navngi mer enn et par-tre oldeforeldre.. 😛
– Men når det er sagt, har også jeg et ønske om å finmne ut hvor jeg kommer fra, for å si det sånn. De fleste som sysler med sånt, leter jo gjerne etter navn og levetid så langt tilbake som mulig. For meg, er imidlertid det interessante å kunne få vite hvem de var som mennesker, hvilke utfordringer- og skjebner de møtte, osv.
Det er nemlig et par som fascinerer meg veldig, -som gir en sånn ærefrykt å stamme fra; Det er min farfars far og hva jeg mener å huske var min tipp-tippoldemor på morfars side.. Hun levde jo riktig så langt tilbake i tid, så det var vitterlig ingen walk in the park å være kvinne fra arbeiderklassen i utgangspunktet, så at hun klarer å fø opp den ungen som til syvende og sist betinger min eksistens er for meg helt ubegripelig.. Hun jobbet nemlig som tjenestepike, hvorpå hun ender opp gravid med husbond. Dette var jo i og for seg en ‘utbredt sport’ på den tiden, og ble vanligvis en sånn allment kjent hemmelighet der han bidro med de nødvendige midler så lenge hun holdt kjeft. Men denne tipptippoldefaren min, viste seg imidlertid å være en drittsekk av de sjeldne, -.selv på den her tiden! Han gav nemlig flatt faen i denne rådende normen i det han likså godt rømte fra ansvaret ved å med familien til Amerika. Ergo, så sitter altså hun, som var temmelig dårlig stilt, både økonomisk og sosialt, alene igjen med en ‘lausunge’ og absolutt nada support. Alt skulle jo tilsi fattighus, barnehjem og hele elendet, så at hun klarer å beholde- og fostre opp denne ungen sier jo alt og mere til.. 🙂
Din tipp, tipp, oldemors historie er imponerende! Ja, hun må ha vært litt av ei dame.
Det er mange interessante mennesker hvis en begynner å nøste.