Hvilke planer har du for dagen? Spørsmålet har jeg fått helt fra tidlig ungdom så fort det var en fridag eller helg. For man må jo ha en plan for dagene, ikke sant? Ikke bare la de forsvinne uten at man har fylt de med fornuftige aktiviteter. Som ungdom skjønte jeg som regel ikke hvorfor faren min spurte. Vi bodde på gård, alle måtte hjelpe til med alt som skulle gjøres, og han hadde som regel en plan for hvordan jeg skulle benytte dagen.

Som voksen sto jeg selvsagt selv for planene for dagen, og de var det nok av. Kalenderen var som regel full av vakter, møter og avtaler. En kaffekopp med Barndomsvenninna var vanskelig å legge inn i planen hvis den ikke ble avtalt uker, helst måneder i forveien. Jeg hadde få hvite felt på kalenderen, selv på helger. Hvis det er mange nok møter som tillitsvalgt og politiker du vil ha med deg kan det være smart å bytte vakter på ukedagene med helgevakter for å få kabalen til å gå opp, og rekke alt jeg ønsket og følte at jeg måtte få med meg.

Etter at jeg har blitt syk orker jeg ikke ha kalender hvor dagene er fulle av planer. Jeg har ikke energi til det. Jeg har ikke helse til det. Noen møter og litt program må jeg ha. Da føler jeg at jeg fremdeles er med, at jeg bidrar, at jeg utgjør en ørliten forskjell. Det er viktig for meg, også viktig for min mentale helse,
Jeg trenger og dager uten program. Hvor dagsformen og energinivået avgjør hva jeg fyller dagen med.  Det betyr ikke at jeg ikke gjør noe den dagen. Jeg kan være veldig aktiv å få utretta mye her hjemme, eller bare finne på noe helt annet.

I dag startet jeg dagen med tur med Kidd på Eggemoen. Etterpå var jeg effektiv med litt husarbeid før jeg i 15. tida tok en ørliten strekk på sofaen – og våknet nærmere 18.
Bortkastet tid? Slik hadde jeg sett på det før, og ikke minst skamfølelse for at jeg hadde sovet tre timer midt på lyse dagen.
Nå trakk jeg på skuldrene og tenkte, ja ja da trengte jeg vel det da.
Så gjorde jeg litt husarbeid og tok meg en ny tur med hundene. før Gamle Gubben Grå serverte middag.