I dag fikk jeg nesten innholdet i tekoppen i halsen da jeg klikket meg inn på Allan sin blogg..  For les bare hvordan han startet det siste innlegget sitt:

I dagens innlegg i allansverden skal jeg rette søkelyset og pekefingeren på menn med langt hår, altså langhårete lasaroner som man gjerne omtaler slike herremenn. For det er ikke så vanlig at herremannen har skikkelig langt hår, såfremt ikke herremannen er kunstner eller rockeartist eller stabukk og lite villig til å rette seg etter estetiske og muligens også andre normer.

Annonsørinnhold

GJØR ET KUPP: Opptil 50 prosent på Birkenstock-sandaler

Min umiddelbare tanke etter at jeg har klart å avverge brannskade i svelg og lunger er Hvilket århundre lever Allan i? 
Ok jeg er klar over at han bor langt mot nord, og at trender kanskje kommer litt senere dit, Men det 20. århundre har vel liksom begynt å få fotfeste også oppe i indre Troms?
De holdningene til menn med langt hår som Allan her tilkjennegir er de samme holdningene som jeg kjenner igjen fra foreldregenerasjonen min, og de tilhører gjengen som syntes at Beatles hår var rart.  Du vet gjengen Jan Eggum synger om i visa si. De som vokste opp med Onkel Lauritz på radioen, hjemmeværende mødre og at Arne Bendiksen hadde skrevet all pop-musikken.

Langhåra lasaron, eller langhåra apostel som man sa på mine kanter er vel ikke et begrep man bruker i dag. Og det er vel få personer under 85 som retter sin moralske pekefinger mot menn med langt hår. Ikke synes jeg det er direkte uvanlig med langt hår på menn heller. Skulle tro Allan lever i en jordhule langt inne i Øvre Dividal.

Yngste Sønn, han med nisselue – og langt hår på bilde, er ikke kunstner eller rocke-artist. Riktignok spiller han litt trompet til husbruk, men er langt fra noen artist eller musiker å regne.
Mulig han kan være litt sta, sånn på en positiv måte, kalles vel ærgjerrig. Noen stabukk vil jeg ikke karakterisere han som.  Han bryr seg i høyeste grad om estetikk så vel som normer og regler.

Han har relativt kort hår nå, men da dette bildet ble tatt jula 22 var håret langt.
Han var litt langhåra da pandemien kom i mars 2020. Samfunnet og frisørene ble som vi alle husker stengt, og Yngste Sønn fikk den ideen at han skulle ikke klippe seg før pandemien var over.
Som vi alle husker tok det noen år. Og selv om smittetrykket og nedstengningene tok slutt på ettervinteren 2022, drøyde Yngste Sønn et drøyt år til før han lot lokkene falle.

Nei, nå har jeg ikke tid til å sitte her og småpludre lenger. Verken om hår eller lasaroner. Jeg synes langt hår på menn kan være flott. Det kommer an på hår og mann. Ferdig snakka.