Til jul i år hadde jeg for en gang skyld ønskeliste. Så når ungene spurte kom jeg med gode eller mindre gode forslag. Mange av ønskene dukket opp under treet. Både treningsball og pledd med ermer og hette. Ja det fikk jeg faktisk to av. Utrolig kjekt, og de har blitt brukt nesten hver eneste dag siden.

Men én ting fikk jeg ikke. Gris med vinger. Jeg tror muligens ikke resten av familien tok meg helt på alvor når jeg sa at det var er ønske, eller at de trodde det ble lett å finne. Jeg prøvde å forklare dem hvor de skulle lete.  Men av en eller annen grunn virket det som om de lukket ørene når jeg etter et glass rødvin eller to begynte å fabulere om griser med vinger.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Selvgjort er velgjort er del noe som heter. Så da jeg var på de kanter i går stakk jeg like godt innom Martinsen for å se om de fremdeles hadde disse kjempesøte grisene med vinger.

Det hadde de!!!!

Neste problem var åbestemme seg for om jeg ville ha en I terracotta, eller I hvitt.  Det var ikke helt enkelt. Løsningen ble Ja takk  begge deler!!

Denne søte i terrakotta fikk plass på bordet på trammen, og den hvite broren står ved peisen i stua. De kostet 59, – kr. stykket noe jeg synes er rå- billig for griser med vinger.

For meg har griser med vinger en helt egen betydning.

Når jeg var barn og kanskje var litt vel intens i mine ønsker om det uoppnåelige, eller på annen måte maste litt mye om noe jeg ønsket at kunne skje. Alt fra fantasirike utgreiinga om at hvis bare  dersom atte da  til noe enklere men muligens like usansynlig som Hvis jeg bare får den ttingen så skal jeg aldri be om noe mer i hele mitt liv..  så pleide Mammas svar ofte å være: Hvis grisen hadde vinger så kunne den fly.

Nå har jeg fått meg to griser med vinger. Om de kan fly, er jeg mer usikker på.  Men klarer de det  må det bety at det uoppnåelige er mulig. Jeg synes det er en god start på veien mot å nå det uoppnåelige å ha skaffet seg griser med vinger.