Hvor vanskelig kan det være…

Jeg mener selv det er en overkommelig oppgave de dagene det liksom skal være Gamle Gubben Grå sin oppgave å lage middag. Fyren er utdanna kokk, og har arbeidet mesteparten  av sitt voksne liv rundt på diverse kjøkken. Og for bare å understreke det først som sist, når maten endelig står på bordet er det overhode ingenting å utsette på smaken. Ofte er det også delikat lagt opp.

Nei, jeg har ingen verdens ting og utsette på maten. Det er bare det at jeg sulter nesten i hjel før den kommer på bordet.

Ta i dag for eksempel. Lørdag. Da synes jeg middagen kan bli servert sånn rundt klokka 18, så blir det liksom god tid til litt helgefri utover kvelden. Rødvin på terrassen. En god samtale og kanskje litt lørdagsgodt.

Nå er klokka 20.00. Gamle Gubben Grå er på Kiwi og handler ris. Det kommer ikke til å bli middag på minst en time, kanskje to….

Han kom hjem etter å ha hentet ved sånn rundt klokka 18. Jeg minnet han på at det var han som skulle lage middag.  Han var klar over det, sa han. Så gikk han ut og begynte å kløyve ved.

Handlelista han hadde skrevet i morges lå urørt på kjøkkenbenken. Han har vært to turer ute med bilen, men mener tydeligvis at det er jeg som skal dra og handle. Middagen i dag, marinert lammekjøtt står og godgjør seg i kjøleskapet. Kjøttet ble gjort klart allerede i går kveld.

Da jeg kom hjem fra butikken sto han fremdeles og kløyvde ved. Jeg er sulten, og når jeg er sulten blir jeg sur. Det er heller ikke lett å holde blodsukkeret stabilt når man ikke kan ha en viss formening om når neste måltid dukker opp. Lett å gå på en smell med raske karbohydrater. Yngste Sønn som hadde vært med meg i butikken hadde kjøpt 2 kilo smågodt som luktet himmelsk og innbød til prøvesmaking. Men jeg klarte å motstå fristelsen.  Yngste Sønn er en skarp fyr. Han gikk og overtok vedkløyvinga, så Gamle Gubben Grå kunne begynne med middagen.

Så Gamle Gubben Grå begynte med….oppvasken.  Så begynte han å lete i oppskrifter…. Jeg sa at han bare skulle steike det lammekjøttet som lå i marinaden og koke litt ris.  Han satte i gang, men dukket opp etter få minutter. Hva hadde du tenkt av grønnsaker? Jeg så at det står en bolle salat i kjøleskapet fra middagen her om dagen. Noen minutter senere dro han av sted for å kjøpe ris. Jeg prøvde å si at vi hadde coscos, stekte potetbåter, byggrisotto eller hva som helst, men han dro av gårde. Hadde jeg sagt ris så måtte det bli ris…

Vel, han var relativt fast tilbake. Middagen ble faktisk klar før 21.00. Den smakte himmelsk. Blodsukkeret steg litt på kjerringa – og nå sitter jeg på terrassen med Aftenposten og et lite glass rødvin.

Endelig helg.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg