Jeg leste en artikkel i Aftenposten i dag. Den handlet om trening. Ikke et tema jeg vanligvis leser så mye om, men ble lokket inn av overskriften. Jeg husker ikke hva den var og den er blitt endret nå, men det er ikke så viktig. Det er ikke artikkelen jeg skal reflektere over. Den ga meg ikke mer kunnskap. Det er sunt og trene, litt er bedre enn ingenting og det gjelder å sette seg realistiske mål. ZZZZ Hvorfor slike selvfølgeligheter i det hele tatt får spalteplass skjønner ikke jeg.

Nei det jeg synes er mer interessant er begrepet Kvalitetsjusterte leveår (QALY) som dukker opp i teksten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kvalitetsjusterte leveår er et mål på effekten av helseintervensjoner. Det brukes til å gjøre kost/nytte-vurderinger for eksempel når myndighetene vurderer å tilby en pasientgruppe en bestemt medisin.

For å vurdere, bruker man både forventet levetid og forventet livskvalitet etter en intervensjon.

Ett år med perfekt livskvalitet gir ett kvalitetsjustert leveår. Det gjør også to år med 50 prosent livskvalitet. 

Dette leser jeg ikke faktaboks i artikkelen. Spørsmålet som da reiste seg i mitt hode er Hvordan måler man livskvalitet? 

Jeg har en del helseutfordringer. Arbeidsevnen min er nedsatt, jeg er uføretrygdet. Sånn samfunnsmessig kost-nytte-analysert koster jeg nok samfunnet mer enn jeg gjør nytte for meg. Noen kunne muligens konkludere med at jeg hsr nedsatt livskvalitet.

Selv mener jeg at livet mitt er helt topp! Livskvalitet 110%! Selv med alle vondtene mine, alle helseutfordringene og det at jeg måtte forlate det hektiske, engasjerende livet jeg elsket så er livet mitt topp. Jeg lever utrolig bra med mine plager og jeg er vel den beste til å bedømme min egen livskvalitet?

Hva som er et liv med god livskvalitet avhenger jo av hva personen selv legger i et godt liv, og er ikke avhengig av antall joggetur, timer på treningsstudio eller biffer med rødt kjøtt en spiser.  På mange måter er livet mitt bedre nå enn da det var på det mest hektiske. Jeg er mindre sliten og mer til atede her og nå. Ja jeg har mere smerter, er avhengig av å hvile mer, men det har jeg lært meg å leve med. Og med hånden på hjertet mener jeg bestemt at det ikke reduserer livskvaliteten min.

Når jeg leser mer om temaet QUALY ser jeg at det nok ikke egentlig er tenkt brukt på individnivå. Mer for å beregne gevinsten eller ulempen ved å innføre nye medisiner, nye behandlingsmåter osv. Hvor mange gode leveår redder vi med mammografi screening? Immunterapi? Kirurgi av den og den lidelsen osv.

Samtidig er jeg ikke i tvil om at enkelte helseøkonomer byråkrater og politikere gjerne ser at “hjelpemiddelet” også blir brukt på individnivå. Ikke åpenlyst men litt slik i det stille. Man vil jo ikke at noen skal skrike opp om sorteringssamfunn heller…

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Pp8PbJ/en-ting-er-viktigere-enn-alle-andre-naar-du-skal-trene-i-sommer