I dag skulle jeg jo tiltre min “nye rolle” som midlertidig Helsesekretær, og etter 7 timer på jobb føler jeg meg ganske så sliten. Føler med kollegaene mine som har henholdsvis 3,5 og 5 timer igjen før arbeidsdagen deres er over.
Telefonen har ringt ganske så mye til tider. Og hver gang det ringer har jeg vært like spent på om jeg kan svare. Ja ikke om jeg klarer å løfte av røret, men om jeg klarer å svare ut det telefonhenvendelser dreier seg om. Jeg synes det har gått rimelig bra. Noen gule lapper med spørsmål har blitt samlet opp til det dukket opp noen jeg kunne spørre. Forhåpentligvis går det enda bedre i morgen. Kanskje jeg da også kan få litt mer opplæring?
For hun som skulle lære meg opp, selveste kontorsjefen, forsvant bare gang på gang. Først skulle hun ta i mot en ny portør som skulle starte på opplæring i dag. Siden vi skal ha portør på huset 24/7 har vi måttet oppbemanne litt. Da hadde jeg knapt fått logget meg på telefonsystemet. (Det burde jeg sikkert ha logget meg av før jeg gikk hjem…fillern.) Arbeidsdagen hadde vart en halv time. Hun dukket opp igjen et par timer senere. (Desverre overdriver jeg ikke.) Det hadde visst dukket opp noe mer… Vel, hun fikk hjulpet meg med de oppgavene jeg sto fast på, jeg ble litt klokere. Lærte litt mer. Så var hun borte igjen.
Hun skulle ha et Skype møte med sjefen. Eller ganske mange Skype møter med sjefen. Hun regnet med å bli borte et par timers tid. Et av de møtene skulle være en ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse) om smittevern. Der skulle egentlig jeg vært med, men hvem har tid til det? Telefonen kan jo ikke bli stående helt alene å kime.
Jeg fikk kastet i meg litt mat mellom telefonene. Håper jeg ikke gjorde for mye feil. Men læringskurven har vært litt bratt i dag. Heldigvis kom en ung helsesekretær og hjalp meg litt da hun var ferdig med programmet på ultralyd. Hun lærte meg også et par andre rutiner jeg skal utføre i tillegg til å ta telefonen. Håper jeg husker alt til i morgen…
På slutten av arbeidsdagen dukket sjefen opp. Trodde hun hadde hjemmekontor siden hun hadde innkalt meg til Skype møte. Hun ønsket at jeg skulle snakke med verneombudet som jeg tror har turnusfri, og komme med tilbakemeldinger på den ROS-analysen vi ikke fikk vært med på. Det hastet ikke, holdt at jeg tok det i løpet av dagen. Sorry sjefen. Det var bare 17 minutter igjen av min arbeidsdag, nok av andre oppgaver å prioritere, og ikke rom for at jeg som er delvis sykemeldt kan arbeide overtid. Du får det i morgen hvis jeg får tid!
De andre skypemøtene jeg skulle ha deltatt i, kunne jeg også bare glemme. Sorry, men slik er det i disse corona-tider. Ja jeg vet det er derfor vi har disse møtene. Skal forsøke å komme sterkere tilbake til uka. Da er jeg “bare” tillitsvalgt.
Den knekte lilletåa var mitt minste problem. Merket den knapt så lenge jeg satt rolig. Merket den i grunn ganske mye når jeg haltet til garderoben og videre til bilen. En liten sjekk viste at blåfargen har bredd seg til store deler av forfoten. Blir nok en rolig kveld på sofaen.
