Jeg er fremdeles på en 25. plass. Litt færre sidevisninger, men pytt-pytt
Øverst på toppblogglista ligger Stine Skoli. Det er hun som før het “Speiltvillingene”. Jeg synes det er fornuftig at hun har skiftet navn nå som tvillingene har blitt større.
Jeg synes at det å basere bloggen og bloggidentiteten sin på barna sine er ganske dumt. Er ikke disse kvinnene voksne nok til å stå på egne ben? Må de bruke barna sine for å komme seg frem?
Stine Skoli skriver om sin migrenesykdom, og at hun tror hun har funnet ut hvorfor hun har vært anfallsfri det siste året.
Jeg har liten eller ingen peiling på migrene. Er heldigvis ikke plaget med det. Jeg har derfor heller ingen tanker om hva som kan virke og ikke virke, og skal la være å uttale meg skråsikkert og bombastisk om noe jeg overhode ikke har peiling på.
Jeg må heller forsøke å finne ut hvordan jeg skal unngå å møte veggen nok en gang.
Punkt en er nok å ha kontroll på blodsukkeret. Spise jevnlig, og ikke ta kjappe løsninger som å leve på cola og baconpølse mellom de forskjellige gjøremålene.
Punkt to er å innse at jeg ikke er en evighetsmaskin som bare kan kjøre på. Den tiden da jeg ryddet plass til tillitsvalgtsarbeid og politisk møteaktivitet ved å bytte vakter i stedet for å søke permisjoner jeg har krav på er forbi. Jeg kan ikke fortsette med å fly på møter som tillitsvalgt om dagen, være politiker på kvelden og så jobbe i hvitt om natta. Kroppen min trenger hvile innimellom
Og der er vi ved det viktigste punktet Jeg må faktisk ta meg mer tid ril å hente meg inn mellom slagene. Ta meg tid til å senke skuldrene og finne roen innimellom. Det høres så lett ut, men er ikke så enkelt.
Ta i dag for eksempel. Jeg forlot heimen klokka 7.30 i dag morges, og turna inn føra igjen 12 timer seinere. Måtte bare svare på en mail etter jobb. Det tok 3 timer. Noen ganger tar det litt tid å finne de riktige formuleringene. I går var klokka nesten 23 flr jeg kom hjem. Jeg er så sliten at jeg er kvalm, men likevel har jeg dårlig samvittighet for at jeg fremdeles er bakpå med mail etter ferien de to siste ukene. Da er det ikke lett å rydde tid til å senke skuldrene.
Nå tror jeg jeg gjør det eneste rette, tar med meg Charlie og kryper til køys seøv om klokka bare er 21.30. I morgen venter en ny dag.
Viktig å ta seg tid til å ha det artig. Tror det er viktigere enn å slappe av. Vi som er veldig aktive får bare dårlig samvittighet når vi prøver å slappe av. Tenk heller positivt og gjør noe du synes er artig.
Med å slappe av mener jeg ikke nødvendigvis å ligge rett ut på sofaen.
Å slappe av kan være en tur på kafe med ei god venninne, rusle en tur i skauen, lese ei bok, sitte på trammen og snakke med Gubben, shoppe med Datteren osv…
God natt… Høres ikke helt bra ut det tempo ditt… Ro ned..
Jada, jeg skal roe ned litt når jeg bare….
Har selv hatt et ublidt møte med den nevnte ‘veggen’, hvilket også fra denne kanten frarådes på det sterkeste 😉
Jeg har møtt den veggen to ganger nå. Ikke gøy.
Men nå har jeg sovet godt, skuldrene er senket. I dag har jeg en kort dag. jeg i stor grad kan styre selv.