Så skjedde det som ikke burde skje i en travel julestri. Kjerringa gikk ned for telling.  Ryggen slo seg ekstra vrang, og Kjerringa skrek hver gang hun beveget seg.  Gamle Gubben Grå leet ikke på et øyebryn en gang. At denne kjerringa er litt stiv og skriker litt før hun kommer skikkelig i gang er han vant til.

Og joda, litt fikk nå kjerringa gjort. Med langsomme, kontrollerte bevegelser satte hun i gang med dagens gjøremål. Hun gikk en tur med hunden i mange kuldegrader. Å gå pleier noen ganger å få ryggen i orden.
Etterpå fikk hun hengt opp alle pepperkakene i kjøkkenvinduet. Det får være årets julegardiner. I grunn ble Kjerringa relativt fornøyd med det. Utrolig hva en eske ferdige peppperkakehjerter med hull fra Kiwi og litt melisglassur og kakestrø kan gjøre for julestemningen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og ja, julerosa ble hentet inn fra trammen. Mulig den har fått litt for mye kulde. Den ble satt på badet til opptining. Så får vi krysse fingrene og ta en nærmere kikk på den om noen dager.

Teppet i gangen ble ristet etter at det plutselig ble fullt av blader og bøss fra julerosa som ble båret inn.
Kjerringa vet at hun burde benyttet muligheten til å få banket teppet litt skikkelig i snøen, men det hadde ryggen overhode ikke lyst til. Det ville bare blitt et halvhjertet forsøk. Det kom påfyll av snø i natt, så det er fremdeles store muligheter for å få ordnet det før jul.

Robotstøvsugeren ble satt i gang, og oppvaskmaskinen tømt og fylt opp. Kjerringa fikk da gjort noe. Ja middag laget hun og, så hun var ikke helt ubrukelig, men det var lange pauser på sofaen i løpet av dagen. Restitusjon pleier å ha gunstig virkning på ryggen. I det minste gjør det ikke vondt hvis hun ikke snur på seg eller gjør andre krumspring so å løfte opp en masete Charlie Chihuahua.

Å ligge på sofaen foran et sprakende peisbål og lese julebok er ikke så verst førjulssyssel det heller.
Gamle Gubben Grå ble litt bekymret da han fikk høre at Kjerringa hadde lest rundt 150 sider i ei bok i løpet av en dag. At Kjerringa hadde hatt ro på seg til å lese så mye i løpet av en dag kunne han ikke huske at hun hadde gjort siden hun hadde gips på halve beinet og var avhengig av rullator eller rullestol.
Når hun med bedende blikk og rusten stemme spurte om han kunne være så snill å fylle opp tekoppen hennes med varm te, var han ikke sen om å adlyde.  Kjerringa kunne umulig være frisk.

Og nei, Kjerringa er ikke helt i slaget. Kroppen verker, stemmen er hes, halsen tykk og ryggen er vrang. Men ikke verre enn at det står til liv. En tekopp til nå og litt frokost så klarer nok Kjerringa å få gjort litt juleforberedelser i dag og.