Finnes det noen bedre måte å starte dagen på enn at Gamle Gubben Grå kommer og dumper et helt ekte julekort i papir ned på plassen min? Sånt gjør meg oppriktig glad og gjør at jeg starter dagen med et smil. Og jeg trengte litt smil i går morges. Kroppen og jeg var ikke på lag, i tillegg skulle jeg på møte med NAV. De skal jo hjelpe meg med å få jobb. Jeg hater å være den som mottar hjelp, liker mye bedre å være den som hjelper. Jeg er, eller var en gang, kjerringa som fikser alt.

Kortet viste seg å være fra en bloggleser. En jeg bare vet fornavnet på, og i år er det tredje året jeg får julekort fra vedkommende.  Det gjør meg oppriktig glad.   Det var og et gavekort hos Mester Grønn med i kortet, så utrolig kos. Det skal brukes til å kjøpe en stor, flott bukett som skal pryde Drømmehuset til jul. Venter noen dager med å kjøpe den, men var innom Mester Grønn i går for å planlegge hva jeg skulle kjøpe. Tror jeg går for en bukett med avskårne Amaryllis, De så helt nydelige ut.
Tusen takk, Anne Grete!!! Kortet ditt gleder meg veldig, og var faktisk det første julekortet jeg fikk i år.

Jeg hadde som sagt en avtale med NAV, så da ble det bytur etter frokost.  Og siden jeg likevel var i byen ble det kjøpt noen flere julegaver. En av de var jeg virkelig fornøyd med. Det er så gøy når du finner en ting du tenker at den, den gaven er bare så til de grader riktig til den personen. Hen kommer til å bli sånn jublende glad.
Og igjen, det er ikke alltid det er de dyreste gavene som nødvendigvis gir den følelsen.

Dagen startet med et smil, og det å finne denne gaven ga meg et nytt smil om munnen.
At jeg til stadighet traff på folk som kommenterte at de hadde lest om meg i avisen i går og ga meg tommel opp gjorde jo ikke at smilet ble noe mindre. Innlegget forsto jeg var et jeg hadde lest i nettutgaven. Det handler om interpellasjonen jeg hadde i kommunestyret om æ øke normen på sosialstønad fra dagens minstesatser. Vi hadde lagt inn en økning på 1000 kroner måneden i vårt budsjett – men det var jo ikke det budsjettet som fikk flertall.
Så Ring Blad hadde spandert en hel side på meg i går hvor jeg forklarte hvorfor jeg mener at de 4 millionene dette ville ha utgjort på kommunebudsjettet ville vært vel anvendte penger som hadde betydd mye for mange, og kanskje og bidratt til mindre utbetalinger i sosial nødhjelp. Jeg tror Ringerike som samfunn totalt sett hadde spart mye på de pengene. Det virker som om mange er enige med meg.

En av de jeg traff på i byen og som kommenterte artikkelen var en som var en av de gamle nestorene i Ringerikspolitikken. En Høyre-politiker som nå er godt over 80 og som jeg ikke tror har noen politiske verv lenger, hvis han da ikke er i eldrerådet.  Jeg har ikke sett han på flere år, og hadde hørt noe om at han ikke var så sprek lenger. Det var godt å se han og få en prat, og jeg synes han så sprek ut, og hodet var det ikke noe i veien med.
Slike hyggelige treff gjør jo og at jeg bare fortsetter å smile.

Så en god dag i går, hvor smilet lå på lur hele dagen. En god dag.
Men i dag må jeg få gjort litt mer her hjemme. Det er jo bare en uke til Lille Julaften, og husk jeg skal bli ferdig med alt uten om å dekke bord og lage mat før Grevinnen og Hovmesteren dukker opp på skjermen. Og det helt uten at den ildsprutende dragen dukker opp.