Sitter her med tekopp og tastatur. Ute er det minus 8 og fremdeles er det nattemørket som rår.
I dag er det en uke til julaften. Jeg synes jeg har klart meg relativt godt gjennom førjulsstria uten å bli ildsprutende drage. Noen tilløp til at det har luktet litt svidd av kommentarene mine har det muligens vært. Kanskje en og annen liten røykdott og, ikke minst i går når Gamle Gubben Grå og jeg drev og hang opp julegardiner. Det er ikke alltid estetikeren og praktikeren er helt enige…

Poenget i går er at på sossevorta (karnappvinduet) er det en krok for gardinstanga midt mellom de to vinduene. Ideelt sett burde vi hatt 6 gardinlengder i det vinduet, men vi har bare 5 OK? Nei, det lar seg ikke supplere.
Gamle Gubben Grå mener da at for å få gardinstanga opp i festet på midten så må vi henge den gardinlengden som skal henge i midten på en av sidene av det festet, altså litt forskjøvet fra karmen mellom de to vinduene.
Det vil jo alle med et snev av estetisk sans forstå at blir helt feil! Det vil se så feil ut, både innenfra og utenfra.
Gardinstanga henger godt i hver ende, dropp midtfestet!
Slik kan det bli litt tilløp til røyk og ild av.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men nå er de røde gardinene oppe. Det er utrolig hva det gjør med julestemningen i Drømmehuset. Stua har tapet og lister som går i hvitt og gull, med røde gardiner og adventsstjerner trenger man nesten ikke mer pynt før det oser jul. Men tro meg, dette er bare starten! I dag kommer forhåpentligvis alle baljene og eskene med julepynt ned fra loftet og jeg kan begynne å dekorere og pynte for fullt!  Jeg gleder meg!
Og som sagt, det er en uke igjen til julaften. Jeg har god tid til å kose meg med julepyntingen. Drømmehuset skal ose av julefred og julehygge når ungene kommer hjem til jul. De skal bli møtt av en rolig og glad Mamma som er helt i juleharmoni og traller julesanger og koser seg.
(Ungene ler høyt og rått når jeg forteller dem det. Virker ikke som om de har helt trua på det.)

Hvis dere tror at julefreden og harmonien forsvant med julegardinene i går, tar dere aldeles feil.
Dagen ble avsluttet med at Gamle Gubben Grå og Kjerringa satt ved spisebordet og delte ei flaske rødvin og en stor pose ostepop mens vi mimret tidligere juler og andre gode minner. Eller gode.
Vi snakket om andre julen vi hadde sammen. Første jul som foreldre. Vi hadde bedt familien til Gamle Gubben Grå. De hadde med Sorry. Den gamle halvblinde cocker spanielen sin. Den veltet juletreet x antall ganger på sin leting etter vannskåla.  Det var knapt en hel kule igjen på det juletreet innen vi var ferdig med julemiddagen. Glasskår over alt, og ei lita tulle på 10 måneder som ønsket å krabbe rundt på gulvet. Ja vi kostet og ryddet vekk glasskår hver gang treet gikk i bakken. Men med en del pakker under treet, og andre ting på gulvet er det fort gjort å overse et glasskår. De spretter langt.
Det var ikke morsomt i 91, men det er et bedre minne nå 31 år senere.

Vi mimret og hyggeligere ting.
Første gang jeg så juletreet til Svigermor. Jula 90. Det er til dags dato det flotteste juletreet jeg noen gang har sett!! Sølvglinsende juletre helt full av lametta. Tysk julepynt. Tynne, tynne strimler som skal legges på treet en og en, gjerne mellom hver barnål på hele treet.  Det går med noe slikt som rundt 30 pakker lametta og fem timer for Svigermor når hun pynter treet på den måten.
Jeg har ikke tålmodighet til det, ikke den pirkete nøyaktigheten som må til. Men er det noe jeg angrer på er at jeg kvittet meg med all gull-lamettaen vi arvet etter Gamle Gubben Grå sin Omi (bestemor). Men den ble liksom bare ødelagt nede i juletrepynten vår etter noen år. Og jeg ble like oppgitt hver gang jeg ikke fikk det til. Skal man pynte med lametta må en gå all in.

Koselig mimring. Koselig kveld. Fin start på helga.