Tenkte jeg sånn i innspurten på denne julestria skulle minne litt om hva jula egentlig dreier seg om.  Så jeg fant frem juleevangelier, og noen julesang-hefter og la de på et bord som står mest til pynt i stua, Synes det ble ganske fint. Juleevangeliet er et gammelt hefte med juleevangeliet og en del kunsttrykk. Sangheftene er slike man hadde med seg rundt juletreet da jeg var barn, i det minste den som var forsanger. Fin pynt. Skal ligge fremme på bordet hvor fruktfatet står. Gudsord, frukt og kanskje en liten sang har aldri skadet noen.

Ikke det at jeg akkurat trallet og sang meg gjennom gårsdagen. Det var en slik dag hvor ting gikk litt trått. Ikke det at jeg ikke fikk gjort noe, men alt tok liksom så lang tid. Det ble så mye ekstra.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det første som sto på lista mi var å vaske kjøkkenbenkene. Overkommelig jobb. Burde vært unna på 10 minutter. Jeg mener, man tørker jo over de kjøkkenbenkene hele tiden, flere ganger om dagen. Og ja vi har normal kjøkkenhygiene her i Drømmehuset. Jeg er gift med en kokk.
Men på kjøkkenbenken vår som i mange andre kjøkken står det en del ting fast på kjøkkenbenken. Vi har en kjøkkenmaskin stående der, en kaffemaskin, en mikrobølgeovn, en vannkoker, noen brett og skjerefjøler…..
Begynner det å demre? Jeg skulle flytte på alle disse tingene og ta en skikkelig vask under alt som står der også.

Oppvakbenken var full. “Noen” som hadde stekt strull kvelden før hadde ikke satt inn i oppvaskmaskinen etter endt arbeid. Hadde ikke den “noen” vært meg selv kunne det nok fort få frem dragen i meg. Med raske bevegelser åpnet jeg oppvaskmaskinen for å sette tingene inn der. Den var full – av skitten oppvask. Husker svakt at Gamle Gubben Grå sa at han ventet med å sette på maskinen så jeg kunne sette inn bakesakene. Vel, min gode mann; Hvor hadde du tenkt at jeg skulle sette de? Så jeg satte på oppvaskmaskinen rimelig irritert. Godt jeg var alene hjemme, ellers kunne jeg nok fort ha sprutet litt ild nå.
På oppvaskbenken var bøtta med kompost nesten full, eller det som skal i matavfallet og bli kompost da. Vi hadde brukt en del grønnsaker til middagen dagen før. Så toppen av noen vårløk, gulrotskrell, potetskrell, løkskall samt en del kaffegrut fra kaffemaskinen ventet på å bli båret ut. Skulle det bli orden på kjøkkenbenken måtte det ut, på med sko og ut. Og når jeg først skulle ut kunne jeg gå en tur med Charlie Chihuahua når jeg likevel skulle ut. På med piggsko, jakke, lue og votter.

Når man legger inn en luftetur med hunden kan det å gå ut med søpla fort ta godt over en halv time.
Inne igjen var det bare å fylle oppvaskkummen med varmt, deilig såpevann og vaske opp for hånd alt som ikke fikk plass i oppvaskmaskinen.

Og så kunne jeg begynne å vaske kjøkkenbenkene! Og flytte alt rundt mens jeg vasket under den ene avanserte kjøkkenmaskinen etter den andre.
Nei, jeg tror ingen skal feire jul under mikrobølgeovnen vår, men siden både Svigermor og søstrene er ventet på besøk i løpet av jula vet jeg ikke helt.
Det var ett år vi ikke fant marsipangrisen som den som fant mandelen i grøten skulle ha. Svigermor var plutselig ivrig med i den letingen. Hun fant ikke grisen, men jeg ser ikke bort fra at hun fant en og annen uvasket flate eller skuff som hadde trengt en vask.

Når kjøkkenbenken var gullende ren var turen kommet til kjøkkengulvet. Ja. “Late Brit” gjør en god jobb, men det er noe annet å få vasket skikkelig over med ordentlig grønnsåpevann en gang i blant. Mye enklere jobb etter at “Late Brit” kom i hus, men dog. Gulvvask er noe jeg kjenner på ryggen. Nei, jeg dro ikke frem komfyr, kjøleskap og fryser for å vaske under de, men jeg vurderte det.

Neste punkt på lista var Pynte furukvister. 
Jeg hentet noen furukvister på et skogsfelt for et par uker siden. De har stått i en hollandsk krukke i gangen. Spredd deilig furu-lukt, men egentlig ikke vært så dekorative som jeg hadde tenkt. Liksom mer rotete. Jeg har lenge tenkt å finne noe julepynt, jeg vet jeg har noe røde, små filthjerter og noen bittesmå konglenisser et sted. Disse hadde jeg tenkt å pynte kvistene med. Ja, og det har jeg tenkt på lenge.
Jeg lette litt i kjelleren etter de konglenissene – og eskene med julekuler, jeg tror filthjertene ligger der. Men de var nok på loftet, alt sammen. Ingen har båret ned julepynten til meg ennå.

Jeg sendte kvisthaugen i krukka et surt blikk da jeg kom opp fra kjelleren. Akkurat som det var deres feil at jeg ikke fant det jeg lette etter.
De så bare stygge ut. Jeg måtte klippe og dandere de bedre før jeg hang på pynten.
Jeg løftet opp krukka.  Ja den sto på gulvet, jeg begynte å merke litt mye bøy og tøy på den ryggen.
I full fart gikk jeg mot oppvaskbenken for å starte nedklipping av kvister, men bråstoppet.
Det var ikke så fristende å søle ned verken kjøkkenbenk eller kjøkkengulv med barnåler og kvister.
Jeg tok nok en gang på meg sko og bega meg ut på trammen. Der fikk jeg orden på kvistene, og båret resten bort i kjøkkenhagen. Blir litt kompost av det, resten rydder jeg vekk til våren.
Når jeg var ferdig med klippen fant jeg ut at furukvistene ikke trengte mer pynt enn de konglene som alt hang på kvistene fra naturen sin side. Det enkle er ofte det beste.

Stryke rund duk var neste punkt. Ned kjellertrappa nok en gang. Strykejernet står på lintøyrommet. Der er alle duker og slikt og. Jeg visste at en av de andre tingene på lista mi var å finne juletreteppe. Det vi fikk av Datteren jula for to år siden og som Datteren mener er perfekt til Drømmehuset. I fjor lå det uvaket på vaskerommet da Datteren etterlyste det Lille Julaften, og vi måtte improvisere. Min løsning ble nedstemt, og en rund heklet juleduk måtte gjøre nytten. Tror den øvelsen i fjor innebar løfting av ferdig pyntet juletre. Vel i år skal riktig juletreteppe ligge vasket og klart lenge før Datteren ankommer barndomshjemmet. (Ja, nå hadde hun vel ikke barndommen sin i dette huset, men dere skjønner hva jeg mener.)

Jeg fant ikke juletreteppe, men jeg fant den store runde heklede duken. Hvis jeg legger den oppå den røde duken på det runde bordet trenger jeg ikke stryke. Jeg gikk for den løsningen. Dere ser at det ble helt ok på bildet øverst i blogginnlegget.

Neste punkt var å tenne lys.
Jeg elsker stemningen med tente stearinlys. Så kos når folka kommer hjem fra jobb. Og ja for meg når jeg går rundt her. Endelig en enkel oppgave jeg gjør med glede.

Så var det det juletreteppet da. Det lå ikke på lintøyrommet der ferdig vaskede slike tepper burde ligge.
Kunne det fremdeles ligge uvasket på vaskerommet?
Nok en gang en tur ned kjellertrappa. Nei, Ikke noe teppe på vaskerommet, og i grunn veldig lite klesvask som lå og ventet på å bli vasket. Gamle Gubben Grå er visst ajour med den jobben. Gledelig overrasket.

Da var det bare et sted igjen å lete. Jeg måtte på loftet.
Loftsetasjen er Yngste Sønn sin hule. Han har rommet sitt og loftstua det, og så er det et loftsrom der hvor vi har slike ting folk gjerne har på loftet. Trappa opp er bratt og svingete og full av ting som er en blanding av ting vi ikke har båret opp, og ting Yngste Sønn har mellomlagret der.
Vel, jeg kom meg opp. Fant heldigvis juletreteppe relativt raskt, sjekket og i boksen med juletrepynt at det lå en lyslenke eller to der. Før har vi brukt slike juletrelys, men i fjor eller forfjor gikk vi for sånne lenker med ledlys. Det ble jeg så fornøyd med at jeg vil fortsette med det. Men jeg var engstelig for at den lyslenka vi brukte i fjor var den som nå pruder trærne i innkjørselen. Hadde vært litt kjedelig å stått der uten lys når treet skal pyntes på Lille Julaften.
Heldigvis var lyslenkene på plass. Lettet tok jeg med meg juletreteppet og kom meg ned igjen.

Nå  begynte det å nærme seg at Gamle Gubben grå og Yngste Sønn kom hjem fra jobb, ja jeg har hatt et par pauser i løpet av dagen, og en ekstra luftetur med Charlie Chihuahua.
Vi skulle ha pai til middag. pai med bunn laget av butterdeigsplater. De skulle tine i romtemperatur en 20 minutters tid. Da rekker jeg å bake sjakkruter. Det står i oppskriften at det tar 20 minutter.
Som sagt så gjort.
Men jeg vil ikke ha sjakkruter som er firkanta og kjedelige. Jeg vil ha slike sjakkrute-kaker som ser ut som flettede julekurver. Du vet slike vi flettet i glanspapir i gamle dager.
Jeg hadde så vidt begynt å bake ut disse kakene da Yngste Sønn kom sliten og sulten hjem fra jobb.
Så skulle jeg forte meg med bakinga så jeg fikk startet med middagen.
Det var feil prioritering.
Jeg burde latt deig være deig og bare begynt med middagen. De 20 minuttene butterdeigen skulle tine var for lengst passert. Jeg hadde brukt tid på å lete etter vaniljesukker (det sto rett foran nesa mi, men jeg trodde det var bakepulver i begge boksene…) Finne ut hvilken boks i matskuff, matskap eller på hylle som inneholdt kakao og ikke minst plukke opp den pakka med grillspidd som plutselig lekte mikado på kjøkkengulvet da jeg dro frem røresaken til kjøkkenmaskinen fra kjøkkenskuffen.

Kakene ble preget av hastverksarbeid, og ikke så fine og nette som på bildene jeg hadde sett på nett.
Hadde jeg laget middagen først, kunne jeg satt meg rolig ved spisebordet etter middag og tatt meg tid til å få disse fine, men jeg er mer sånn “fort og gæli” som vi sier her.
Vel middagen ble tatt ut av ovnen akkurat da Gamle Gubben Grå kom inn døra. Så helt gal timing var det ikke.

Etter middag var litt av lysten til mer husarbeid gått ut av meg. Siden Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn lå rett ut i hver sin sofa satte jeg meg ned med strikketøyet og strikket ferdig lua til Gamle Gubben Grå. Nå er det bare trådfesting og en forsiktig håndvask igjen så kan han tre den på hodet sitt. Da har han to luer å bytte på. Både den han fikk fra en bloggleser på vestlandet og den kjerringa har strikket. Ja, hvis kjerringa får festet de trådene før sommeren da. Det gjenstår å se.