Først må jeg få rette opp en feil. Eller kanskje ikke direkte feil, mer en mangel. For i innlegget i går kan det virke som om arbeidsenergien til Datteren forsvant omtrent likt med at denne kjerringa flata ut på sofaen. Det var selvsagt ikke tilfelle. Nei Datteren var ivrig opptatt med å lage fudge. Det var bare jeg som ikke helt registrerte det, selv om jeg med ujevne mellomrom kom med oppmuntrende heiarop. Det var liksom Gamle Gubben Grå med sin kokkebakgrunn som ble rådført om slike ting som karamellprøven og å anslå temperaturen uten sukker-termometer. Jeg hadde fått i oppdrag å finne det. Jeg fant et termometer og ga henne det. Det var visst et vin-termometer, og viser av forståelig grunner ikke temperaturer på godt over 100 grader.

Men det var jo i går dette skulle handle om. 2. desember. Hvordan gikk det med juleforberedelsene i Drømmehuset da? Først må jeg komme med en innrømmelse. Dragen i meg kom frem et øyeblikk der, og sprutet både ild og galle. Men la oss ta det hele fra begynnelsen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Begynnelsen var bra. Klokka var bare litt over 9 da Kjerringa bega seg av sted på tur med hund. Og i dag skulle Charlie Chihuahua få en litt lengre tur enn bare å traske rundt i nærmiljøet og Hundremeterskogen her hjemme.  Det var godt å labbe av sted med Charlie og nyte fred, ro og frisk luft.

Gamle Gubben Grå sendte melding med bildet du ser innerst i innlegget. Et bilde som ble tatt i 2019, som sikkert hadde dukket opp i et minne for han på Fb eller noe slikt. Ha-ha. Han narrer ikke meg. For selv om Gubben ser relativt lik ut, og skjorta vel er den samme som han hadde på da jeg dro hjemmefra kjenner jeg igjen bildet. Den kokosmakronbakinga ligger flere år tilbake i tid.

På veien hjem stakk jeg innom matbutikken og tok fredagshandelen, og en kjapp tur innom polet etter ei flaske rødvin til helga. Og på senteret svippa jeg innom og kjøpte en julegave i samme slengen.
Det var egentlig ikke meningen, men det var en lokal forfatter som satt og signerte egne bøker, og siden denne kjerringa kjenner flere av disse lokale forfatterne så ble det jo at jeg handlet et signert eksemplar med en personlig hilsen til mottaker. Slik synes jeg er gøy å gi bort.

Rimelig fornøyd med meg selv kom jeg hjem til Drømmehuset rundt klokka 12. Jeg hadde fått meg en fin tur med hunden, handlet mat og vin til helga og fått kjøpt nok en julegave. Dagen var godt i gang.
Jeg åpnet inngangsdøra og den deilige lukta av nystekte kokosmakroner slo i mot meg. På kjøkkenet hadde Gamle Gubben Grå  akkurat satt siste brett i ovnen.
Bildet han sendte var kanskje fra arkivet, men kokosmakronene de var så ferske som de kunne bli.

Nei, nysteke kokosmakroner får ikke frem dragen i meg. Det gjør meg bare glad.
Jeg pakket inn julegaver og prøvesmakte baksten. Det var fred og fordragelighet.
Jeg tok en strekk på sofaen i løpet av dagen, og Gamle gubben Grå fikset middag. Rester fra dagen før.
Det var fredelig og rolig til langt ut på kvelden.

Nei, det revnet vel ikke for kjerringa før klokka var rundt 20. Jeg var halvveis i min bolle med ostepopp. Satt og koste meg foran PCn og hadde tatt kvelden så til de grader. Jeg var sliten i går. Sliten etter…. tja hvem vet bestandig helt hva… Jeg var bare sliten, og trengte å sitte i fred å stulle med mitt.
Gamle Gubben Grå hadde trukket seg tilbake til kjellerstua og så vel film eller noe slikt. Sikkert fornøyd med det. Halve posen med ostepopp hadde han og fått. Så hvorfor kunne han bare holde seg der nede og la meg være i fred?

Neida, på en av sine mange turer opp for å ta en røyk på trammen får han dert for seg at Charlie Chihuahua vil ut. Så han prøver å få satt Charlie i bånd for å gå en tur med han. Hunden, som slett ikke vil ut, kryper langt under skjenken. Gubben lokker og banner, men kjøteren blir sittende der under skjenken. Skjenken er rett ved der jeg sitter og prøver å få med meg tirsdagens Debatten på PCn. Det betyr at Gubben står på den ene siden av meg og lokker og truer, og Charlie ligger under skjenken på den andre siden og bjeffer og gneldrer og prøver å få Gubben til å forstå at han ikke vil ut.
Jeg kjenner det brygger seg opp en drage inni meg.
Når jeg må spole tilbake i programmet for tredje gang får Gubben høre i klartekst at Nå er det nok! Kan han ikke bare la hunden i fred? For meg ser det ikke ut som om han vil ut.

Men Gubben holder på sitt. Charlie vil ut. Det er han av en aller annen grunn overbevist om. Han gir meg båndet. Sett på han bånd du! Og rop på meg når du har fått det til. Jeg vet han vil ut. 
Så går han et stykke unna og ser avventende på meg.
Jeg klikker i vinkel. Skal jeg krappe ned å gulvet og åle meg inn under skjenken for å hale frem ei motvillig bikkje bare fordi Gubben har fått en fiks ide om at hunden har lyst på tur????
Vel, det spruter ild og skjellsord ut av kjerringkjeften så Gubben forsvinner ned kjellertrappa og Charlie kryper om mulig enda lenger under skjenken.

Gamle Gubben Grå har mange gode egenskaper. Han er snill som dagen er lang.
Men å se at strikken til kjerringa er i ferd med å briste, der er han ikke god.
Hvis han har fått noe for seg, som at hunden vil ut, så hjelper det ikke med sunt fornuft eller gode argumenter. Da skal alle slippe alt de har i hendene for å hjelpe han til å få til det han vil.
Det kom en liten ildsprutende drage i kveld.
Men etter en liten pause i hver vår etasje kom hunden i bånd. Yngste Sønn fiksa det. Gubben fikk luftet hunden som sikkert hadde godt av det. Og kjerringa fikk endelig sett ferdig Debatten.

I dag er en ny dag med nye juleforberedelser i Drømmehuset. Lista er froholdsvis lang over ting jeg mener skal gjøres i løpet av dagen. Kanskje litt for lang. Vi får se hva vi rekker.  Her skal alt foregå i fredelige former helt uten julestress.