Siden nyttår har omgangssyke preget Drømmehuset. Den ene etter den andre har vært nede for telling. Jeg har vasket og spritet hender og holdt avstand. Vi er jo blitt gode på smittevern i løpet av et par år med pandemi. Lenge trodde jeg at jeg skulle klare å styre unna, men i går var det ubønnhørlig min tur.
Fokuset endret seg raskt fra å være en knallhard samfunnsrefser til å ligge i fosterstilling og kun ha fokus på egen selvmedlidenhet.

Kanskje like greit. For i går kunne jeg fort ha hamret løs på tastaturet og oppført meg som en nyttig idiot. Handlet akkurat slik noen ønsket jeg skulle gjøre. Jeg er glad jeg ikke gjorde det. Noen mennesker fortjener ikke den oppmerksomheten de søker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag vil jeg heie på Monica som i dag har tatt et langt skritt for å stille opp for seg selv. Tatt grep hun burde ha tatt for lenge siden for å kutte de bånd og den makt en person har hatt over henne. Slik står det respekt av!
Nå kjenner jeg ikke hele historien, kun Monicas versjon slik hun har skildret det på blogg.
Men hun har tatt grep. Gått til politiet, så blir det opp til dem og undersøke saken og ta de skritt som kreves.
Jeg tror det er en mer produktiv løsning enn å føre krig mot tidligere spøkelser på egen blogg.

Men nå, tilbake til sofa og pelspledd. Gamle Gubben Grå kom med en diger tallerken varm mat han har tenkt å sette til livs. Jeg tror det er rester av raguen vi hadde i forgårs. Vel, den matlukta er noe jeg skal styre litt unna akkurat nå, kjenner jeg.
Vi blogges.