God morgen kjære lesere!
Ikke tid til å bli syk denne helga skriver Monica på plassen over meg på topplista. Min første tanke da jeg så overskriften er Når passer det å bli syk? Når har man satt av tid til det? 

Sykdom dukker som regel opp ubedt og ubeleilig.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg skriver som regel. For det finnes selvsagt unntak. Jeg har hatt kollegaer som helt klart la sykdom inn i almanakken. Som påtok seg ekstravakter, altså overtid i helga eller på fridager i turnusen, og så ble “syke”  når de hadde normal dagvakt uka etterpå. Jeg har hatt kollegaer som alltid ble syke hvis det var de som var så uheldige å ha vakter på dager det ikke er like gøy å gå på jobb, som julaften eller 17. mai.
Slike mennesker finnes, men de er i mindretall, og det er ikke de dette innlegget skal handle om. De aller, aller fleste mennesker setter ikke av tid til å være syke.

Å sette av tid til rekreasjon når man alt er syk er en annen ting. Det er det en del av oss som må. Jeg var på et møte på rådhuset på fredag, sto på stand i går og skal til Oslo i dag. Jeg kommer til å trenge en rolig dag i morgen. Men det er nå. Nå etter at jeg har blitt syk. Før gikk livet i 100 med full avtalebok hver dag uke etter uke, måned etter måned. Det var sjelden jeg hadde en dag uten noen planer.

Syk, nei hvem vil vel være det? Jeg sitter her med en stiv, vond kropp og gruer meg til å reise meg opp å fylle tekoppen, men har problemer med å omtale meg selv som syk. Selv på min egen blogg.

Ikke tid til å bli syk. Som om det er noe  man velger. Likevel føler jeg at det er nettopp det mange tror om oss som er uføre eller gå på AAP. At det å være syk er noe vi har valgt, og at hvis vi bare blir straffet hardt nok med lav inntekt, kutt i sykepenger eller karensår så vil vi på mirakuløst vis bli helbredet.

Joda. Jeg er klar over at det finnes noen unnasluntrere som skulker. Jeg har nevnt eksempler på de allerede. Men de er utrolig få. Jeg tror ikke det ville gjøre store utslaget på sykefraværstatistikken om vi fikk de til å møte opp på jobb-. Forresten tror jeg det meste fraværet i den gruppen er korttidsfravær, mens det er langtidsfraværet som er bekymringsfullt. Det er det man ønsker å få ned.

Jeg brukte flere år på å bøye nakken og gå på. Forsøkte å overbevise meg selv om at jeg, jeg var frisk som en fisk. Selv om alle kunne se med et halvt øye at jeg ble mer og mer sliten, til det ikke var noe mer energi igjen.

Jeg brukte tid på å akseptere at jeg ikke hadde helse til å stå i arbeid lenger, og så noen år på å få NAV til å innse det samme. Eller, den prosessen gikk vel parallelt. Jeg tror faktisk NAV innså det før jeg helt aksepterte det selv. Jeg vil jo så gjerne være frisk, ta tilbake det hektiske engasjerende livet jeg levde. Jeg vet at det ikke går, at jeg ikke har helse til det. Å forstå det er en ting – å akseptere det noe helt annet.

Endelig etter mange år har jeg begynt å akseptere at livet mitt nå er utenfor arbeidslivet. At jeg kan ta meg tid til rekreasjon, til å hvile en sliten kropp uten dårlig samvittighet. At jeg kan gjøre det med god samvittighet uten at noen forventer at jeg tar meg sammen, bøyer nakken og går på selv om jeg er så sliten at kroppen skriker.

Ikke tid til å være syk. Eller på mange måter føler jeg fremdeles at jeg ikke har tid til å være syk. For siden jeg bare går hjemme og har all verdens tid så er det mange forventninger fra andre til hva jeg burde fylle den tiden med.
Selv om jeg har innsett at jeg ikke har noe i arbeidslivet å gjøre lenger, har jeg ikke blitt merkbart flinkere til å si nei når noen spør meg om hjelp eller arbeidsoppgaver skal fordeles. Jeg har jo tid – selv om jeg ikke alltid har overskudd.

Det er ikke bare fra alle andre jeg føler forventninger til hva jeg skal bruke tiden min til. Jeg har blitt flinkere til å innse at jeg trenger rekreasjon og hvile for å fungere. At etter noen travle dager må det komme noen rolige. Likevel føler jeg på dårlig samvittighet når jeg bare ligger der under pelspleddet i stedet for å pusse vinduer, stelle i hagen eller bestige et fjell.

Jeg har ikke tid til å være syk denne helga, neste helg eller uka mellom de to helgene. Jeg har egentlig aldri tid til å være syk. Likevel må jeg ta meg den tiden. For det å være syk er ikke noe du kan sette inn i kalenderen. Sykdom kan ramme oss alle enten vi har tid til det eller ikke. Enten vi har råd til det eller ikke.