I går leste jeg en artikkel i Aftenposten som gjorde inntrykk, og som gjorde meg ganske så sint. Du kan lese artikkelen her.
Den handler om Ask, en 17 åring som går på videregående skole og som mest sannsynlig vil få Ikke vurdert i samtlige fag når han avslutter 13 års skolegang om litt over 2 år.
Ikke vurdert brukes vanligvis som vurdering når eleven har så stort fravær at lærerne ikke har grunnlag for å sette karakter. Ask har ikke stort fravær. Og om han hadde hatt det halvveis I første året så kunne han jo forstått alvoret, skjerpet seg og klart å møte opp så mye at lærerne hadde grunnlag for å gi en vurdering, sette en karakter om to og et halvt år. Men nei samme hvor mye innsats Ask legger i skolearbeidet, samme hvor lite fravær han har så kommer det til å stå ikke vurdert på vitnemålet hans.
Ask har Downs syndrom. Han går i en spesialklasse på salg- og servicelinjen på Lier videregående skole. Der har han en egen individuell opplæringsplan (IOP).
På skolen har han vanlige fag som matte, norsk og engelsk. Han har også mye praktisk undervisning, er ofte på turer med klassen og kløyver ved i skoletiden. Ask får ikke karakterer, men har en egen bok der læreren skriver hvordan dagen har gått. En slags «vurderingsbok». Ask er glad i skolen. Han liker seg der, er stolt av det ham gjør der og føler seg nyttig og verdifull.
Nå har familien, nærmest ved en tilfeldighet funnet ut at praksisen i norsk skole er at elever med Downs syndrom får et vitnemål med ikke vurdert ja hvis de får vitnemål i det hele tatt.
Vi har selv en sønn med spesielle behov som det så fint heter. Eldste Sønn er autist og har hatt spesialundervisning siden ham begynte på ungdomsskolen. Forsterka enhet på Hov ungdomsskole var et flott tilbud hvor elevene fikk tilrettelagt undervisning i tråd med sine evner og ferdigheter. Jeg vet at Eldste Sønn stortrivdes på skolen de årene. Jeg husker ikke hva det sto på vitnemålet, men jeg husker avslutningen på 10 års skolegang og bildet jeg tok av han og kammeraten. To stolte gutter med vert sitt vitnemål.
Jeg husker og bilder av en dresskledd og stolt Sønn som mottok kompetansebevis etter at han hadde fullført tiden som lærekandidat. Han hadde fullført videregående og vært lærekandidat på Meny i et par år.
Hans innsats gjennom skolen har vært minst like stor som søsknene. Så selvsagt skal drn innsatsen og vurderes, selv om jeg og forstår at det ikke blir riktig med karakterer i tradisjonell forstand. Det er da ikke for mye forlangt at de får et papir med bestått. Eller som i Eldste Sønn sitt tilfelle. Et kompetansebevis som sier hvilken kompetanse han har i faget.
Eldste Sønn er voksen nå. Skoletiden ligger noen år tilbake i tid. Han arbeider fremdeles på Meny. Arbeid for trugd, heter det vel. Fyller på varer og har ansvar for panteautomaten. Han trives på jobben og gjør en god innsats etter hva vi hører.
Alle har din plass i samfunnet. Det har Eldste Sønn og det har Ask. Klart hans innsats skal vurderes, slik andre elevers innsats blir vurdert. Møter de opp på skolen og gjør det som forventes av dem er det minste de kan forvente tilbake et vitnemål som forteller at de har bidratt som forventet. De har bestått.
