Jeg blogga ikke i går. Jeg forsøkte. Men i går var jeg grinete, sliten og tom. Jeg klarte liksom ikke å jatte med i Kokkejævels innlegg om at det ikke er noen grunn til å la en dårlig barndom ødelegge livet. Jeg er i prinsippet enig. Jeg er og lei alle som gir barndommen skylden for alt fra parkeringsbøter til en snøfattig vinter. For det første har jeg skrevet om det en del ganger før, for det andre så tror jeg ikke de som sliter med et slikt tankemønster endrer tankegang selv om jeg – eller Kokkejævel mener de bør det. Fordi, kanskje på grunn av akkurat den vanskelige barndommen, har de ikke det i seg at de klarer å legge det bak seg.
Og fordi jeg har rollen som klagemur for alt og alle, vil jeg fremdeles høre de samme menneskene sitte å messe om sin vanskelige barndom og dra frem de historiene jeg har hørt 1000 ganger før. Om jentegjengen som holdt dem utenfor, om den gangen alle lo. Og jeg kommer fremdeles til å skakke på hodet, nikke medfølende og ha papirlommetørkle klart så jeg kan rekke det over bordet på akkurat riktig tidspunkt. Der fortellingen går over i grøtete stemme, tårer og til slutt hulking.
Fordi jeg var sliten av nok av andre ting som irriterte meg i går, og ingen hadde plaget meg med sin triste barndom på en stund orket jeg liksom ikke vekke engasjementet for å få folk til å tak i eget liv akkurat i går. Jeg prøvde før jobb, men det ble liksom ikke noe tak på det. Jeg var for sliten.
Men Kokkejævel svikter ikke. Arbeidsdagen hadde ikke begynt før han leverte gårsdagens første blogginnlegg. Det var om gravsteder og døde babyer. Om sorg som går sin gang.
Jeg leste innlegget. Men jeg vurderte ikke en gang og begynne på noe innlegg om sorg eller de døde ungene mine. For selv om det er mange år siden Anders og Tiril døde. 17 og 26 år, er det alltid litt vondt å rive skorpa av de sårene og kjenne på de følelsene som var der da og de følelsene som fremdeles er der, Jeg tenker ikke på Tiril og Anders daglig, ikke hver uke heller. Men de er en el del av meg, og jeg skulle så gjerne fremdeles hatt de her rundt spisebordet.
I går var jeg sliten, så sliten at jeg nesten var redd. Jeg hadde ikke overskudd til å slippe løs tanker om sorgbearbeiding og gravsteder jeg ikke har besøkt på en stund.
Etter jobb oppdaget jeg at Kokkejævel hadde tatt på seg den rosa parykken og harselerer om regjeringsskifte, eller endringene i regjeringen. Innlegget er bare dumt og plumpt. Jeg finner ikke på noe gøy. Jeg er bare sliten. Politikk er gøy og engasjerer meg vanligvis, men jeg gidder så vidt å skrolle gjennom lista av statsråder. Konstaterer oppgitt at vi fremdeles har en kelner som Helse- og omsorgsminister, og gleder meg over at Hareide har blitt samferdselsminister. Jeg liker Hareide.
Men irritasjonen over at vi heller ikke nå ble kvitt kelneren overskygger helt gleden over en blid samferdselsminister fra Krf. Helsevesenet fortsetter sin ferd mot det totale kaos. Galskapen kommer ikke til å ta slutt. Bent Høye og hans mange dårlige ideer er en medvirkende årsak til at arbeidsdagen min er så utfordrende og til at jeg er så sliten. Jeg ønsker hele regjeringa skiftet ut med noen fornuftige mennesker med en fornuftig politikk, Og aller mest ønsker jeg og skifte ut han derre kelneren. Jeg holdt på å smadre trynet til en kollega som brukte pasientsikkerhet som en dårlig unnskyldning på sin ukollegiale vane med og ikke å skrive overtid når hun må arbeide på fritiden. Heldigvis kunne jeg ta helga før kollegaen kom til skade.
Jeg var for hardtslående argumentasjon ikke blogginnlegg!
Jeg fikk roa helt ned i går kveld. Storesøster tok besøket til Høvdingen, Gamle Gubben Grå disket opp med deilig middag selv om det var min tur til å lage middag, behøvde ikke be han om det engang! Når kvelden så ble avsluttet med at en av de klokeste menneskene jeg kjenner ringte helt av seg selv, og jeg kunne tømme ut min frustrasjon over alt og alle til noen som evner å lytte og komme med de rette kommentarene (min klagemur) så ble kvelden akkurat slik jeg trengte den. Nå har jeg fått en god natts søvn, og ser på verden med et litt mer positivt blikk.
Og på bloggen er også alt mye bedre i dag.
Jeg har steget fra en 46. plass til en 44. plass selv om jeg ikke har blogget. Kokkejævel har rast nedover til en 2. plass, og blitt avløst av en av de klokeste unge bloggerne jeg vet om, Martine Halvs.
Martine skriver om det kjøpepresset på svindyre moteting det er langt ned i barneskolealder og ber oss foreldre skjerpe oss. Unger på 11 som vokser 4 skonummer i sesongen trenger ikke sko til flere tusen kroner, buksa holder seg på plass selv om beltet er kjøpt på H&M eller Finn og håndvesker til ei halv månedslønn har man ikke behov for. Ferdig snakka!
Jeg er så hjertens enig.
Jeg bidro sterkt til at du krabbet oppover lista igår, Brit. Oppriktig bekymret var jeg over ditt manglende daglige blogginnlegg og logget meg inn på Kjerringtanker ustanselig. Var redd noe hadde skjedd med deg.
Derfor veldig godt å se at du er tilbake i normalen med slagferdige ytringer.
Nok en gang et velskrevet innlegg!
Det Ninautenfilter skriver over her gjelder meg også, var å så etter deg flere ganger i går.
Godt å ha deg tilbake 😁
Hyggelig å høre at jeg er savnet.
Leit når dagen er sånn som du opplevde i går. Jeg har hatt mange sånne oppigjennom. Men min slitenhet er kronisk. Så kjenner godt til det du beskriver.
Veldig glad for å se at dagen din er bedre i dag.
Jeg har sett mange har delt innlegget til Martine, men selv har jeg ikke hatt tid eller ork til å lese det. Heldigvis har jeg barn som ikke ser på merker, men heller på pris, sånn til vanlig i alle fall 🙂 Og da blir det ikke dyrt.
Jeg har ikke satt meg så veldig inn i det nye innen politikken. Jeg blir bare deppa :p
Ønsker deg en herlig lørdag ♥
Deilig med litt fri, og gjøre noe annet…Ha en suveren dag videre….
Selv om du følte deg litt tufs…Det er jo ikke kjekt…Men du henger jo høyt oppe hele tida nå 🙂
Viktig innlegg fra en meget flott topp-blogger! Og ditt da.
Martine Halvs er en viktig stemme verdt å lytte til.
Jeg er så helhjertet enig med deg og Martine Halvs i dette at videre kommentarer egentlig er overflødige. Jeg syns utviklingen er skremmende. Omgir meg helst med mennesker som ikke bruker gods og gull som statussymbol. I min omgangskrets er det først og fremst et godt hode og varmt hjerte som gir status. Digger forresten det nye gjestetoalettet ditt <3 Og forresten så er jeg mye mer interessert i å lese om det du vanligvis beretter fra ditt daglige liv og virke enn tomme historier som appellerer til kikkeren i oss under sensasjonelle overskrifter. Jeg trykker meg inn på innleggene dine uansett hva overskriften sier – som fast leser holder det i massevis at det er et nytt innlegg 🙂 Men de ironiske poseringsbildene dine har vært ganske morsomme da, selv om (eller kanskje nettopp fordi) slike endeløse poseringsbilderekker kan kjede livet av meg. Om det er det jeg er interessert i, kan jeg like gjerne kjøpe Kvinner og Klær. Ellers tror jeg at vi alle iblant har slike dager som du beskriver gårsdagen, men det er klart at det fort blir flere av dem når man er mer eller mindre kronisk utslitt i tillegg. Og er jeg enig med deg og Kokkejævel i at det er irriterende med folk som blir sittende fast i en vond barndom hele livet? Det er vanskelig å være uenig, i og med at dere begge har kjent litt av det på kroppen selv og derfor vet hva dere snakker om. Nå har jeg riktignok ikke hatt en ubekymret barndom selv heller, uten at jeg kan kalle meg traumatisert på noen måte, men når det er sagt, har jeg hatt veldig god nytte av å få analysert hvilke mekanismer som har fulgt meg fra barndommen og hvorfor, slik at det har blitt lettere å bryte dem, så jeg er ikke enig i at det bare er å legge ting bak seg sånn uten videre. Men målet for gravingen må jo nettopp være at det skal gjøre det lettere å komme seg videre på sikt og ikke graving for gravingens egen skyld. For øvrig kan venner som aldri ser noe annet enn det negative i alle ting, drive en til vanvidd på sikt, og man må virkelig skjerme seg i blant for å greie å bevare sin egen mentale helse. For slike venner kan være et energisluk av en annen verden.
Ta vare på deg selv Brit, mange gode tanker 💜
Takk for god innholdsrapport fra blogglisten. Sparer meg for å mye unødvendig lesning…Er ikke bra at du som er en voksen dame på min alder skal være så sliten, da er det noe du bør forandre på…på høy tid å ta mer vare på deg selv og i allefall slutte å være klagemur…
Jeg har tatt grep mot slitenheten. Er delvis sykemeldt, tar grep mot stress, setter av tid til hvile. Og har kuttet ut noen mennesker som suger energi ut av meg.