Fy flate! Jeg elsker jula! skriver Monica på sin blogg, og jeg er så hjertens enig. Sånn bortsett fra at jeg ikke ville uttrykke meg slik. Fy flate er en forsterkning av uttalelse, som det selvsagt er helt ok å bruke, men jeg føler ikke for å bruke slike uttrykk for å beskrive en kristen høytid, som jula jo egentlig er.
Man kan kalle det solsnu å nekte barna å synge Glade jul eller delta i skolegudstjeneste så mye man vil, men en kristen høytid blir det like fult.
Jeg har aldri helt forstått denne trangen enkelte har til å ta vise hvor sterkt de tar avstand fra julens buskap, samtidig som de makser julefeiringa fra starten av november, går bananas på julehandel og tar det som en selvfølge at de skal ha fri fra jobb hele romjula pluss alle inneklemte dager de klarer å finne.
Hvor mye religion man legger i julefeiringa er opp til den enkelte, men ikke vær så til de grader historieløs at man ikke erkjenner at det er Jesus fødsel som er opphavet til denne markeringen.
OK, jeg vet at vi har feiret Jol ved disse tider i “uminnelige” tider her i landet. Lenge før Olav Den Hellige kristnet landet. Men er det flere skikker fra den tiden disse julefornekterne holder i hevd? Har de for eksempel tenkt å feire Vinterblot 12. januar og kose seg med gravet håkjerring som de skyller ned med store mengder Svartadaudir?
For meg handler jula om mye godt samvær med mennesker jeg er glad i. Late dager og tid til å roe ned. Det klarer jeg helt fint. Jeg svinger gjerne innom en kirke, og julegudstjenesten hører egentlig med selv om det ikke ble slik i år. Jeg tror ingen tar skade av å synge Et barn er født i Betlehem, eller Jeg er så glad hver julekveld, enten de er 8 eller 80 år.
Jeg har med meg som et bakteppe julens budskap mens jeg koser meg med familie og venner.
Ja, jeg vet det og er feil. Jeg burde selvsagt ikke kose meg i jula. Det er ikke politisk ukorrekt for tiden. Mulig det ble født et barn i Betlehem, men i Gaza ble det drept 20 mennesker siste døgn. Det er krig i Syria, i Libanon, i Ukraina… Hvordan kan jeg sitte og kose meg?
Tenker jeg ikke på all lidelse i verden?
Og når jeg skryter av at jeg koser meg med familien og folk jeg bryr meg om, er ikke det bare ren egoisme? Burde jeg ikke heller tenke på alle som sitter alene og er ensomme i jula som jeg ikke kjenner?
Tja? Ville de på Gaza eller i Ukraina få det bedre om jeg tenkte på dem? Blir ensomme mennesker mindre ensomme og jeg setter meg ned og tenker på dem? Jeg tror ikke det.
Det holder ikke med tomme tanker hvis man ikke gjør tankene om til handling.
Flere av de jeg har tilbragt tid sammen med er mye alene ellers i året, noen av de føler nok til tider på ensomhet.
Er det da feil av meg å bruke tid på dem, hygge meg med de bare fordi de er i familie med meg?
Hadde det vært bedre og mer prektig, gitt meg flere “sosiale poeng” jeg kunne skryte av hvis jeg i stedet for å bruke tiden på ensomme i min egen familie og vennekrets brukte den tiden på totalt fremmede mennesker?
Nå er ikke jeg sammen med familie og venner for å krysse av i boka hvor flink jeg er, men rett og slett fordi jeg liker å være sammen med de. Juledagene gir meg både tid og mulighet til det.
Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal føles galt.
Før jul er det nesten konkurranse om hvem som er først ferdig med å pynte til jul. Det er liksom ikke bare adventsstjerna som kommer opp til første søndag i advent, nei nå står gjerne hele julegrana og skinner i stua fra tidlig i november. Det er det som er trenden nå.
På samme måte er trenden å begynne å sutre og klage over hvor ferdig de er med jula så fort gavepapiret er flerret av pakkene julaften kveld. Og så er det å overgå hverandre i å være den første til å kaste jula ut av huset. Slutte med marsipan og juleribbe og fortelle at hverdagen med havregrøt og daglige besøk på treningssenter selvsagt er i gang allerede før klokka 06.00 1, juledag.
Jeg kommer til å kose meg med julepynten noen dager til. Kose meg med litt roligere dager, i det minste til over nyttår. Hverdagen kommer fort nok for meg.
Her i huset har vi juletreet till midten av januar, treet bilr ikke pyntet før 23 desember i vårt hus.
ønsker deg et godt nytt år.
Godt nytt år!! Her blir treet og pyntet 23.12. Mulig det blir pyntet litt før neste år, nå som jeg har fått kunstig juletre, men jula kommer alltid til å vare til over nyttår. 13. dag jul er en god skikk. 20. dag jul går og bra.
Jeg skal innrømme at juletreet kom opp 20. desember i år, og det er nytt av året at treet er på plass så tidlig. Men det tror jeg nok kommer til å bli en ny vane. Det var deilig å ikke stresse med å få opp treet, og heller kose seg med god til å pynte det.
Når det kommer til det kristne budskapet så tenker jeg det handeler om nestekjærlighet, like mye som å tro på noe større enn deg selv. For meg er det tryggheten min, og min trøst i stunder når livet ikke smiler. Min tro er viktig for meg, men jeg er like materialistisk og dobbeltmoralsk som de fleste andre, når det kommer til både å feire og å nyte jula.
Nå som jeg har fått kunstig juletre ser jeg for meg at treet kommer til å bli pynta litt før. Deilig for alt som ikke må gjøres den litt heseblesende Lille Julaften.
Jeg både feirer og nyter jula på beste materialistiske vis, selv om jeg har barnetroa i bunn.
Enig med deg i at man må til handling om det skal være noe poeng med denne julehelligheten. Holder ikke med bare tenking. Og HVIS det var nok å bare tenke (på folk både her og der) så ville du jo kunne gjøre det SAMTIDIG som du faktisk koste deg litt.
Det har du rett i.
Julen er det man gjør den til , og jeg er så hjertens enig med deg i det aller meste her. Jeg pleier være i min egen « familiekapsel» i julen og kjenner ikke på noe dårlig samvittighet for noe…
Godt å høre-