Jeg fortsetter min sakte krabbing oppover bloggtoppen. To plasser opp også i dag, til plass nummer 26.
På toppen av bloggtoppen ligger Mette Ask, og det er hun som ikke kan fortsette.
Det hun ikke vil fortsette med er å blogge om hvordan det går med henne, hennes tyve år yngre tyrkiske mann og deres felles datter.
Jeg har fulgt Mette Ask sin blogg en del. Lest om denne kvinnen i førtiårene som har to barn med to forskjellige menn, er bestemor til to og som reiste til Tyrkia og forelsket seg hodestups i en tyrker, eller fant det hun lette etter, en kjekk og viril mann. Ja, jeg vet at jeg er stygg nå.
Det jeg reagerte på var at det var så viktig å bli gravid fortest mulig. Jeg forstår jo at den biologiske klokka tikket ubønnhørlig, men tenkte hadde det ikke vært litt smart å liksom bo litt sammen få samlivet til å fungere før man setter barn til verden? i det minste sikre at begge foreldrene ville kunne boi samme land under oppveksten til barnet. Eller var det å bli gravid, få sitt tredje barn, det viktigste ?
Mette Ask er en sterk kvinne, og en tøff kvinne. Hun vil helt sikkert klare å oppdra dette barnet alene, slik hun delvis har klart å oppdra de to andre. Jeg tviler ikke på at barnet vil kunne få en god oppvekst selv om faren forblir en slags fjern fyr nede i Tyrkia. Men er det fair ovenfor Huseyin?
Mette har hatt all kontroll, både økonomisk og på alle andre måter i dette ekteskapet.
Det har hele tien vært en mengde mer eller mindre dårlige unnskyldninger for hvorfor de ikke søker familiegjenforening. Det er også en god stund vært tydelig at hun ser på den lille jenta som sitt barn. Jeg har mange ganger syntes litt synd på Huseyin. Hvordan føler han det midt oppe i alt? En kvinne som nok er mye sterkere, tøffere og mer kontrollerende enn de kvinnene han er vant til i sin kultur. Å være så prisgitt en kvinne og hva hun måtte bestemme.
La oss snu ting litt på hodet.
La oss si at de går hver sin vei, skiller seg. Slik Mette sier et det er fare for.
Hvordan ville Mette reagere på det hvis Husein fikk foreldreretten? Hvis han tok med seg barnet og bosatte seg i landsbyen der slekta hans bor. Jeg er sikker på at sammen med moren sin og søstrene med sin familie ville de også klare å gi det barnet en god oppvekst, sett med tyrkiske øyne.
Hvordan hadde Mette sett på det?
Vel hvordan det går får vi ikke vite. Mette Ask vil ikke dele mer om deres samliv på blogg. Jeg bare håper at det lille barnet vil få en mulighet til å få et nært og godt forhold til både mamma og pappa. Barn fortjener det!
Eg rister på hodet av hele sirkuset egentlig. På toppen av dette endrer hun hele bloggkonseptet i løpet av noen timer – Ny Start- og forventer at alle skal glemme alt som er skrevet de siste årene.
Men men, uansett, der har du oppskrifta på å nå toppen! Vreng privatlivet ut på nett, dryss over litt pikante detaljer og utlever andre – Gi folket det de vil ha. Skriv innlegg som egentlig ingen har noe med, men som de IKKJE klarer å la være å lese.
Vibbedille
Hun har oppnådd det hun planla helt fra starten av.
Da blir man toppblogger! 🙂
Jeg tviler på at jenta får god kontakt med begge foreldrene om de skilles. Han har ikke råd til å farte til Norge stadig vekk, og hun kan neppe dra hyppig til Tyrkia, for ikke å snakke om at hun risikerer at han overtar barnet der nede. I muslimske land tilhører barn faren, eller farens familie. Tyrkia går baklengs når det gjelder islam pga Erdogan, så hun vil neppe vinne i en rett der nede når hennes fortid dras frem. De vil tenke at ungen har best av god, moralsk muslimsk oppdragelse. Her betyr statsborgerskapet til ungen null…norske myndigheter vil ikke klare å hjelpe henne. Neppe ønske det heller.
Trist, hele greia. Ja, jeg kan ikke la være å tenke at hun planla alt. Selv særeie på bolig ble ordnet. Hun er ikke noen dum, blåøyd blondine, tvert om en godt voksen kvinne, selvstendig, tøff og dominerende. Slik saken står nå, synes jeg mest synd på mannen ( sorry, Mette ,om du leser dette. Men jeg er bare ikke veldig imponert over deg) . Men de kan jo overraske..finne gode løsninger. Jeg tror bare ikke han vil trives her oppe i ekteskap med henne, og heller ikke trives som fraskilt her. Føler meg som en pessimist, men jeg har like mye erfaring med ting og tang som vibbedille på visse områder. I denne saken er den vesle jenta den største taperen, faren den andre.
Hun er ingen dum blåøyd blondine. Hun er en selvstendig kvinne med bein i nesa.
Det er lov å forelske seg.
Masse norske ekteskap som ikke funker også!
Håper det ikke blir et Tore-på-sporet-barn
Om 20 år leter denne jenta etter faren sin et sted i Tyrkia <3
Vi får nok høre mer om denne familien. Hun har sluttet å dele før også. Men gikk ikke så lang tid før hun var i gang igjen. Det er jo sånt folk vil ha. Og det er hennes liv.
Trist at bloggen ble borte.
Men, det å blande økonomi inn i ethvert samliv er feil. Ikke rart i hele tatt
At Mette tok særeie på eget hus!
Hvorfor skulle hun dele det hun har fra før og har slitt for å få, med en mann
Som ikke hadde noe fra før?
Hvor er støtten mellom kvinner her?
De kunne kjøpt noe nytt sammen eller latt man en jobbe og lage egen kapital, men hvorfor skal en etablert norsk dame
Gamble med sin etablerte økonomi, og det med ansvar for barn?
Det er da ikke økonomisk synd på en ung mann som frivillig vil flytte på seg og
Kan starte å tjene egne penger?
Likestillingen i Norge har blitt uforståelig.
Er det nå plutselig så inmari synd på en utenlandsplaner og så
Skal ikke en norsk dame få eie din egen oppsparte kapital? Hvorfor?
Uansett, dette er pengene hennes. Og har ikke noe med
Kjærlighet å gjøre.
Skal noen bare komme « til dekket bord»
Hvorfor er det synd på han?
Dette vet vi andre ingenting om.
Det finnes da mange familieformer her til lands nå, hvis mannen
Er nok i terrassert og ville dtille opp for Megte, så vil
Det ordne seg fremover.
Hvis ikke er det noe som ikke stemmer.
Heia Mette! Og lykke til
Kanskje det snur seg igjen…
TYrkia er et vakkert land, men hun ville visstnok ikke bo der fast?
Da må mannen stå for det han har involvert seg i, og passe datteren her og heller dra på ferie
Dit ned i blant.