Jeg sitter og forsøker å tvinge meg til å lese gjennom sakspapirene uten å kaste hele Ipaden i veggen. Det er dumt har jeg forstått. Den Ipaden er kommunal eiendom. Blir sikkert litt bråk hvis jeg kaster den veggimellom.  Livet var så mye enklere når sakspapirene kom som – nettopp papirer.
Nei, det er ikke min manglende IT-kompetanse som er grunnen til sinne og frustrasjon. Sakspapirene hadde hatt nøyaktig samme virkning om de var skrevet på papir, men da behøvde jeg ikke fortelle sekretariatet eller andre at jeg har for vane å slenge sakspapirene vilt rundt meg.

Grunnen til min frustrasjon og mitt sinne er at jeg ikke liker å bli manipulert og lurt.
Saken som vekker min vrede er Hønefoss sykehjem. Ja, det begynner å bli en gjenganger her på blogg.  Jeg beklager det.
Men selv om saken kanskje ikke har interesse utenfor Ringerikes grenser tror jeg at den kan brukes som et eksempel. Jeg tror man kan ha liknende saker i andre kommuner.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

I desember vedtok kommunestyret å bruke 30 millioner på å ruste opp det gamle sykehjemmet slik at det kan brukes ti år til, frem til vi får bygd et nytt sykehjem. Tallet 30 millioner var ikke tatt fra løse luften, det var en konsulentrapport som mente det var summen som skulle til.
I September fikk vi saken til ny behandling. Da hadde nye beregninger vist at en slik oppgradering ikke var mulig å få gjort til den prisen. En nødvendig oppgradering for bruk i 10 år ville komme på 76 millioner kroner.
Kommunestyre sendte da saken tilbake. Nei, vi ønsker en oversikt som viser oss bare det høyst nødvendige.  Vis oss det, og kall det alternativ 0. Altså det absolutte minimum om hva som må til for å drifte i 10 år.
Det var svaret på den utfordringen som gjorde meg så frustrert og forbanna.

Vel det nye saksfremlegget viser at dette 0 alternativet vil ha en kostnad på … Ja hva tror du? Jo 76 millioner kroner.
Hvordan kan det koste det samme som det som i forrige møte ble presentert som alternativ 1? Vi har jo fjernet en foaje og snakket om utstrakt bruk av gjenbruk og gjort andre grep.
Jo svaret på det fant jeg i neste avsnitt, Det som omhandlet det alternativet som i september ville koste 76 millioner. Alternativ 1.
Det var da I-paden nesten fikk seg en luftetur.
For i løpet av den drøye måneden som var gått siden forrige saksfremlegg var skrevet så hadde dette alternativet steget fra 76 til 94 millioner!!!???  18 millioner dyrere i løpet av en måned????
Det blir en gjennomsnittlig fordyrelse av prosjektet på 500.000 kroner i døgnet!?!!
Jeg har hørt at noen tenker på å utsette saken, men hvis prosjektet fordyres med en halv million i døgnet har vi vel i grunn ikke et minutt å vente. Tid er penger og her løper taksameteret raskt. Rundt 6 kroner sekundet døgnet rundt for å være nøyaktig.
Dette er en langt større prisstigning enn det selv Vedum legger opp til.

For meg har ikke et slikt regnestykke troverdighet. Og når jeg tviler på regnestykkene i et saksfremlegg tviler jeg på hele saksfremlegget.
I stedet for å gi meg de opplysningene jeg trenger for å gjøre meg opp en mening i en sak føler jeg meg bare lurt. Føler at noen forsøker å manipulere meg til å komme frem til det standpunktet administrasjonen ønsker at jeg skal lande på.
Og er det noe som provoserer meg er det at jeg blir forsøkt manipulert på en så innlysende måte.  Hvor dum tror de jeg er?
Jeg blir ikke noe mindre provosert av å bli stemplet som dum enn jeg blir av å bli forsøkt manipulert. Heller tvert i mot.

Da møtet ble satt noen timer senere hadde jeg regnestykket mitt klart. Det med at alternativ 1 hadde steget med 18 millioner i løpet av en måned. Altså 500.000 kroner i døgnet.  Jeg holdt det med sekunder utenfor. Det så ut som om man forsto hva jeg mente.
Prosjektlederen kom med en unnskyldning om at det første estimatet på en måte var et hastverksarbeid, at man så ved senere kontrollregninger at man hadde glemt det og det…
Jeg lukket nesten ørene.

Saken skulle egentlig vært avgjort i september.
Altså på grunnlag av noe prosjektlederen eller hvilken stilling denne mannen nå hadde karakteriserte som et unøyaktig hastverksarbeid.
Jeg synes ikke slurv, unøyaktighet og hastverksarbeid er en akseptabel unnskyldning. Heller tvert i mot.
Hvor mange av saksfremleggene i andre saker har vært unøyaktige hastverksarbeid?
Jeg orket ikke spørre om det i går.

Hva enden på visa ble?
Et enstemmig Hovedutvalg ble enige om at vi kunne ikke ruste opp sykehjemmet for kun 10 år.
Hvorvidt det ville koste 76 eller 94 millioner er egentlig uvesentlig. Det er alt for mye.

Før vi kunne ta stilling til om vi skal rive hele sykehjemmet og bygge nytt eller om vi skal bygge om det nåværende sykehjemmet for langvarig fremtidig bruk var vi vel ganske enige om at vi ikke hadde nok informasjon til å avgjøre. Det var for mange usikkerhetsmomenter også når det gjelder de to alternativene i dette saksfremlegget.

Så nå blir det lagt opp til et temamøte hvor vi forhåpentligvis får svar på alle spørsmålene vi  lurer på.
Jeg håper ikke det betyr at også det å bygge nytt og totalrestaurere blir utsatt for samme galopperende prisvekst som alternativ 1.  For disse alternativene har en kostnad i størrelsesorden over 700.000.000 kroner. Altså 10 ganger så stor kostnadsramme. Med samme prosentvise prisstigning vil de da øke med 180.000.000 frem til vårt neste  møte, eller rundt 60 kr sekundet…..