Vi trenger drikkevarer til ungene kommer hjem i jula sa jeg til Gamle Gubben Grå her om dagen. Han var ikke uenig i det. Jeg har kjøpt inn en del forskjellig juleøl, sa han. Jeg hevet ikke et øyenbryn. Det ville overraske meg mer hvis han ikke hadde kjøpt inn noen eksemplarer av juleøl nå i starten av desember. For Gamle Gubben Grå er øl kultur. Jo sjeldnere øl, jo bedre.

Han fortsatte sin oppsummering av drikkevarer: Akevitt tror jeg vi fremdeles har for flere år ennå. Det går som regel bare ett lite akevitt glass i jula. Det drikker Gamle gubben Grå. De siste årene har muligens Datteren og Yngste Sønn tatt hvert sitt lille glass akevitt til julemiddagen. Jeg tror vi fremdeles har igjen av den flaska jeg fikk av moren din i 1993.   

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg smilte til han. Det er en morsom historie.
Tiril, datteren vår som døde i krybbedød ble født 21.12. 1993. Hun hadde aspirert infisert fostervann og ble født med lungebetennelse. Hun og jeg ble derfor overført til Drammen sykehus dagen etter.
Mamma og Pappa var en del barnevakt for Datteren de siste hektiske førjulsdagene. Gamle Gubben Grå pendlet mellom jobb, sykehuset og å bruke tid sammen med Datteren. Da han hentet henne hos Mamma 22.12 fant han i posen med barnetøy og kosebamser ei halvflaske akevitt. Han syntes det var litt rart at svigermoren hans sendte med han en flaske brennevin, selv om hun fort kunne ha funnet på å sende med han nybakte julekaker eller annet å kose seg med.

Neste desember var jeg ute hos Mamma i førjulstida. Det var litt felles baking, laging av sylte eller andre juleforberedelser.  Jegskjønner ikke dette sa Mamma. I fjor kjøpte jeg ei halvflaske akevitt før jul. Dere skulle jo hit alle samme. Søsknene dine og deg med partnere og familier. Så jeg kjøpte ei halvflaske akevitt til for å være sikker på at vi hadde nok.  Den forsvant sporløst. Jeg kan ikke skjønne hvor jeg har lagt den.   
Jeg foreslo at hun hadde lagt den i stelle-baggen til Datteren.  Hun så forferdet på meg. Og så lo vi masse mens hun hoderystende lurte på hva Gamle Gubben Grå tenkte om henne.

Men glem akevitt fra forrige århundre. jeg tror den er drukket opp. Dette skulle handle om drikkevarer til barn som for lengst har vokst fra stellebagg.

Gubben sto med bilnøklene i hånda og skulle dra til Hønefoss for noen ærend. Hadde du tenkt å bli med, og dra på poltur? Jeg overlater vinkjøpinga til deg. 

Hvem snakker om polet? spør jeg. Jeg vil du skal dra på Felleskjøpet.
Jeg skal si dere Gamle Gubben Grå sperret øynene opp! Felleskjøpet??? Er du sikker på at det er rett sted å kjøpe drikke til voksne barn som kommer hjem på juleferie? 

Jeg forstår hans reaksjon. Da jeg var barn kjøpte vi morsmelkerstatning til kalvene på Felleskjøpet. Det er vel det eneste av “drikkevarer” jeg noen gang har hørt at er kjøpt der-.
Men i år ville jeg altså at Gamle Gubben Grå skulle reise på Felleskjøpet og kjøpe drikkevarer til familiens julefeiring – og vi har ikke kyr!

Jeg hadde funnet ut at de har Fjøsnisse-brus! 
Blås i ungene.  Det var bare en unnskyldning. Jeg har alltid hatt sans for fjøsnisser. Jeg er jo vokst opp på gård.
Julebrus har jeg ikke stort forhold til Falt litt for Solo Julebrus uten sukker i fjor, og det blir kanskje noen slike denne jula og.
Men Fjøsnisse-brus laget av norske bringebær og kirsebærsaft. Det har jeg fått for meg at jeg kommer til å elske.
(Hvis søstrene mine eller andre familiemedlemmer leser dette tenker jeg de ler godt. Alle vet at jeg ikke like kirsebærsaft. Det har jeg aldri gjort. Det smaker “glatt”.)

Vel, Fjøsnisse-brusen ble kjøpt inn. Gamle Gubben Grå er snill slik. Så skal vi finne ut i jula hvor vidt jeg liker den – til tross for kirsebærsafta.