I går lærte jeg et nytt ord. Karōshi. Det er japansk (過労死) . Det betyr «død av overanstrengelse» og brukes om plutselig død i arbeidslivet. Hovedårsakene til karōshi-dødsfall er hjerteinfarkt og hjerneslag fremkalt av stress.

Siden 1987 har det japanske arbeidsdepartementet publisert statistikk over karōshi. Det er rundt 1.500 slike dødsfall i året i følge statistikken, men det er garantert store mørketall da det er vanskelig å føre bevis for at det virkelig er overarbeid som er dødsårsaken. Mange tror det reelle tallet ligger et sted mellom 10.000 og 20.000 dødsfall i året.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Det japanske arbeidslivet kan ikke sammenlignes med det norske. Japanerne tar sjelden ut mer enn halvparten av de 18,5 dagene med ferie de har krav på i året og de arbeider gjerne 60 timers arbeidsuke. 6 og 7 dagers arbeidsuke er helt vanlig.

Søksmål relatert til karōshi har hatt en økning i Japan, der den avdødes familie forlanger økonomisk kompensasjon for tap av familiemedlemmet. Før saksøkerne kan tilkjennes erstatning må dødsfallet være bekreftet som arbeidsrelatert av noe som tilsvarerdet norskearbeidstilsynet. For å få erstatning må vedkommende ha arbeidet omtrent 100 overtidstimer i måneden rett før vedkommende døde eller ha arbeidet 80 timer overtidsarbeid i gjennomsnitt i en periode på 2 til 6 måneder.  Arbeidet med å få dette bekreftet kan ofte ta mange år og medføre mange detaljert og tidkrevende rettslige høringer. Det er heller ikke vanlig å skrive opp all overtid og mye av overtiden er ofte ulønnet.

Et annet begrep man har i Japan er karō-jisatsu. Det er selvmord etter depresjon på grunn av overarbeid.

I en artikkel i Dagbladet Magasinet fra 22. februar 2017 kan man lese om en japansk kvinne 24 år gamle Matsuri Takahashi som tok livet av seg i desember 2015.  Det japanske arbeidsdepartementet har i ettertid slått fast at det var en klar sammenheng mellom Takahashi sin arbeidssituasjon og det at hun valgte å ta sitt eget liv.

I 2015, fra 9. oktober til 7.november, hadde hun jobbet 105 timer overtid. 105 timer overtid i løpet av 29 dager vil si 3 6 timer overtid hver dag hvis du arbeider 7 dager i uka og omregnet til vår fem dagers uke over 4,2 timer overtid hver arbeidsdag.

Den lengste arbeidsøkta skal ha vært på hele 53 timer i ett strekk Det er over 2 døgn sammenhengende på jobb. 2 døgn og 5 timer for å bære nøyaktig. Tenk deg at du drar på jobb mandag klokka 8, og først går fra jobben igjen onsdag klokka 13 for å ha fri kanskje til torsdag klokka 8 og ny økt. Hva hun arbeidet med? Hun arbeidet i et reklamebyrå. Jeg vet ikke hvor kreativ man klarer å være etter 53 timer på jobb…

Som sagt, jeg tror det er lenge til man får japanske tilstander her til lands. Vi har en arbeidsmiljølov som verner om arbeidstid og ikke minst hviletid.  Samtidig er arbeidsmiljøloven under et visst press. Teknologi som smarttelefoner, pc og muligheter for hjemmekontor gjør at skillet mellom jobb og fritid hviskes mer ut. Man sjekker jobbmail mens man venter på at poden skal bli ferdig på fotballtrening, svarer ut et par, tre mail på kvelden når ungene har lagt seg. Kan ikke reise på hytta i helga uten å ha med seg jobb-pcn i tilfelle…. Jeg tror mange “flinke piker” i mellomledersjiktet kan kjenne seg igjen. Ja flinke gutter som vil opp og frem og.

La oss lære av Japan! La oss jobbe for at karōshi og karō-jisatsu ikke skal bli et problem i Norge. Det feiende flotte fleksible arbeidslivet hvor man er tilgjengelig for arbeidsgiver 24/7 kan ha sine mindre flotte sider.