Kaupanger stavkirke er en gammel kirke.  Man har tidfestes at tømmer som er brukt til å bygge kirken er hugget i 1137. Så kirken må av det være bygd litt etter det.  Så rundt midten av 1100-tallet.

Kong Sverre, dere vet han fra “Ja vi elsker” som “talte Roma midt i mot” . Han skal ha latt Kaupanger brenne etter slaget ved Finnreite i 1187. Men man vet ikke om kirken gikk med i den brannen og er bygd etter det.Mye tyder på at den er bygd før 1187 og altså overlevde brannen.

Det er utrolig høyt under taket inne i kirken. Vi har å gjøre med en stavkirke med såkalt hevet midtrom.  På grunn av den høye himlingen blir Kaupanger stavkirke kalt “katedralen blant stavkirker”.  Det kan jeg forstå. For det gir nesten følelsen av å være inne i en katedral når du er der inne.

Ser dere trappa eller stigen på dette bildet? Den går opp fra selve kirkerommet og opp til klokketårnet. Det er den kirketjeneren må bruke den dag i dag når han skal opp å ringe med klokkene.  Og Kaupanger stavkirke er fremdeles sognekirke med gudstjeneste hver fjerde søndag. Ikke kun en sommer- eller turistkirke kun brukt ved spesielle anledninger slik som flere av våre andre stavkirker er.

Som de fleste andre gamle kirker har også Kaupanger stavkirke blitt bygd på og ombygd flere ganger.  Det jeg tror er litt spesielt er at man en gang på slutten av 1950-tallet bestemte seg for å føre kirken tilbake til sin opprinnelige utførelse.  Jeg tror ikke det var så vanlig å tenke i de baner på den tiden.

Slik så kirken ut før restaureringen i 1959 – 1965. Det må ha vært en god del debatt om beslutningen om å føre den hvite kirken tilbake til en gammel brun stavkirke slik den hadde sett ut på 1600-tallet.. Man fjernet vinduer og dagslys i hele kirkerommet. Og kirken ble nok mye mørkere inne i.  Og dette skjedde altså fra 1959 – 1965.  Slik jeg kjenner den tidsepoken var vel ikke den preget så mye av å føre ting tilbake til det opprinnelige.

Jeg likte Kaupanger stavkirke veldig godt. Jeg likte at de hadde tilbakeført den til 1600-tallets arkitektur. Jeg likte at den fremdeles var sognekirke og i bruk. Skulle gjerne vært der ved en gudstjeneste.

Både altertavlen og prekestolen er fra 1609 og gitt til kirken av godseier og skattefut Gjøre Pedersen  Og denne Gjøre Pedersen var litt av en fyr og som mange andre velstående litt høy på seg selv.

Han fikk laget et epitafium, en slik minnetavle av seg selv og deler av familien sin.  Denne fikk han hengt opp over inngangen til koret  Der du går opp til alteret og som hvor det var vanlig å for eksempel henge et krusifiks.

Med sin plassering kan det virke som Gjøde Pedersen mente at han var høyere i rang enn Kristus og Gud.  Litt sterkt signal fra en forhatt fut med to mordanklager mot seg og som bygdefolket leide inn en leiemorder for å bli kvitt.  Han fortjener vel et eget blogginnlegg etterhvert.

La deg ikke lure av at Gjøde Pedersen lot seg avbilde i presteklær. Prest var han ikke.

Det er og et epitafium til i kirken.  Det forestiller Thaames Villemsen med familie. Det henger på en av sideveggene. Han skal ha vært en sagbrukseier. Også dette epitafiumet er fra 1600-tallet, men litt senere enn Gjøde Pedersen sitt. Jeg finner ikke ut så mye mer om han.

Er du på de kanter vil jeg på det sterkeste anbefale et besøk i Kaupanger stavkirke. Der er det utrolig mye historie i veggene.