Det stunder mot adventstid.  Lys i mørke.  Og er det et år vi virkelig kunne trengt litt lys i mørke, så er det vel i år!  Når et samfunn er i krise, pleier kirken å åpne sine dører, sette lys ved kirkedøra og vise at her er det åpent, her er alle velkommen.  Mennesker som ikke har som vane å tråkke ned døra i kjærka, søker gjerne dit når krise truer. Når noe forferdelig har skjedd, Vi er mange som kunne trengt litt av kirkens lys og varme i disse dager.

Jeg går ikke jevnlig i kirken, men jeg har min barnetro og rusler innom et par ganger i året.
Kirken og kirkerommet gir meg ro i sjelen. Jeg tror mange har det som meg.

Mens man kan samle 200 mennesker i fastmonterte seter på Gledeshuset revysena i Hønefoss, kan man bare samle 50 i ærverdige Norderhov Kirke.  Begrunnelsen til de som bestemmer er at de tunge, gamle kirkebenkene  Norderhov i motsetning til stolene på Gledeshuset ikke er skrudd fast i gulvet.
Det er og sagt at kirkegjengerne, eller menigheten om du vil, kjenner hverandre og vil “klumpe seg sammen” på kirkebenkene uten tanke for smittevern.
I motsetning til glade revygjester med rødvindgløgg i koppen og promille i toppen som har kommet for å se juleshow, og selvsagt har et høyt fokus på smittevern.
Og ja her i Hønefoss kjenner vi hverandre og treffer kjentfolk i kirken så vel som på Gledeshuset.  Jeg har liten grunn til å tro at vi oppfører oss så mye mer umoralsk hvis vi går inn ei kirkedør enn hvis vi møtes i festlig lag ute på Gledeshuset.