Klokka er 05.53. Jeg har vært våken i over en time. Kroppen er vond. Det er som forventet. Søsteren og jeg vasket og ordnet litt ute hos Høvdingen i går. Det ble litt mye bøy og tøy og bevegelser på denne kroppen. Da pleier jeg å kjenne det i etterkant. Men som vi sa på treningsleieren: smerter er ikke farlig, det er bare vondt. En litt rolig dag eller to så går det seg til. Det er en grunn til at jeg er ufør og ikke i jobb.

Vibbedille på plassen over meg på topplista har vært på strikkefestival. Det har hun som seg hør og bør noen tanker om som hun deler med leserne sine. Det er jo litt av vitsen med å blogge.  Jeg kunne selvsagt kommentert det innlegget med å komme med skråsikre betraktninger om hvor vidt Fjord fibers er det beste å vaske ull i, eller hvilket garn det er best å strikke en Sabeltann genser i. Men sannheten er at jeg  ikke har peiling på de to temaene. Jeg vet og at Vibbedille har langt mer kunnskap og kompetanse på slike ting enn det jeg har. På samme måten som jeg har mer kompetanse og kunnskap om bestigning av Gyrihaugen, toppen jeg er vokst opp ved foten av, og hvor vidt kroppen min vil klare den turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er helt klart at det ikke blir noen tur til Gyrihaugen i dag. Kroppen er som sagt langt fra god. Det betyr ikke at jeg ikke ville klart det i løpet av uka eller neste helg. Selv uten ytterligere bakketrening.

Jeg ville garantert fått både puls og pust på turen, og jeg ville garantert kjent turen i kroppen i etterkant. Men jeg vet og at jeg ville klart det.

Vibbedille skriver i sin kommentar på mitt innlegg at det er mer belastende å gå en bratt stigning på grusvei enn i terrenget. Mulig det er det for henne, men folk er ikke like. Jeg hadde hatt store betenkeligheter med å gå stien til Gyrihaugen.  Det tror jeg hadde blitt en langt større utfordring for meg. Det er noe med røtter, steiner og underlag som gjør det mer utfordrende for både ankelen og kneet mitt. Og merk dere at da skriver jeg kneet og ankelen min med de skadene de har.  Vi mennesker er ikke slitt likt og har ikke de samme utfordringene selv om vi kanskje har vondt i de samme kroppsdelene.

Jeg tror at svært mange av oss som har helseutfordringer og spesielt oss som er blitt uføre er dritt lei alle “ekspertene” vi møter på vår vei som kjenner helsa vår og våre utfordringer bedre enn oss selv.  Du vet de som har ei tante som knakk ankelen, men er i full jobb. Eller de som hardnakket hevder at hvis man bare spiser nok ginseng, eller hvitløk så kureres alt fra depresjon til brokk.  Like irriterende er det med de som tar utgangspunkt i egen helse når de uttaler seg skråsikkert om andres helseutfordringer, om hva de klarer og hva de ikke klarer.

Til de som tror jeg har brukt 4 timer på dette innlegget, det er feil. En av hundene ble urolig sånn litt før 6. Så for ikke å starte dagen med gulvvask bestemte jeg meg for å starte dagen med tidlig tur. Sp før 6 var jeg ute på dagens første tur. En drøy kilometer i nattemørke og rimfrost. Vel hjemme så jeg at jeg nok hadde startet morgenturen litt for sent, så da ble det å fortsette morgenen med gulvvask. Etter det krøp jeg tilbake i den gode varme senga, lot blogg være blogg og sov en drøy time. Nå har jeg tatt dagens andre tur – og er nå klar for frokost og dagens første rykende varme tekopp. I dag skal jeg lage meg en god, lat dag. Drt synes jeg du skal og. (Som dere skjønner liker også jeg å uttale meg om hva andre bør…)