Jeg har verdens snilleste unger.  De vet å skjemme bort mammaen sin med julegaver, og i år må jeg ha fått selve ungdomskilden i julegave.

Jeg pakket opp pakke etter pakke fra ungene og Gamle Gubben Grå på julaften.  Det var serveringsbestikk fra Georg Jensen, syltetøy fra Askim, og mye annet fint.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Datteren hadde fått med seg at jeg har klaget over at jeg fryser hele tiden. I høst har det vært ekstra ille, tror det kan ha noe med at jeg har gått en del ned i vekt. Vel nok om det. Jeg fikk både pledd med hette og ermer, elektrisk fotvarmer og elektrisk varmedyne av henne pluss varme sokker. Jeg fikk et pledd med hette og ermer av Gamlr Gubben Grå og, så nå har jeg to. Ett grått og ett blått , og jeg behøver ikke å fryse mer i hele vinter.

I natt, etter at jeg hadde lagt meg, kom jeg til å tenke på at det muligens var et tegn på at jeg begynte å bli gammel at jeg fikk fotvarmer,  varmedyne og en haug med pledd med hette og ermer.  Det holdt meg våken en stund. Tanken på å ha blitt definert som gammel altså. Men så kom jeg til å tenke på gaven fra Yngste Sønn. Den aller siste gaven jeg pakket opp. (Eller strengt tatt pakket jeg den ikke opp, siden Yngste Sønn aldri hadde rukket å pakke den inn).

Jeg hadde tre ønsker på ønskelista mi i år, eller muligens fire. De tre tingene var gris med vinger (siden Mamma alltid sa “Hvis grisen hadde vinger så kunne den fly” hver gang vi ungene ønsket oss eller drømte om noe hun så på som usannsynlig eller uoppnåelig, og jeg så mange griser med vinger hos Martinsen en stund før jul) pledd med hette og ermer og ikke minst en treningsball (dere husker slik jeg brukte på treningsleiren.)

Gris med vinger fikk jeg ikke. Pledd med hette hadde jeg alt fått to av. Og i gaven fra Yngste Sønn lå treningsballen.  Den blr pumpet opp og måtte selvsagt prøves.

Klokka var godt over midnatt da jeg begynte å vise mine ferdigheter med treningsballen. Det hadde vært en lang og litt slitsom dag  og jeg hadde vel et par, muligens tre glass rødvin innabords. Jeg spratt rundt på ballen mens jeg sang “Gummiball, gumniball, gummi gummi gummiball.”. Det var da  datteren sa de ordene som ga meg nattesøvnen tilbake etter å ha ligget å filosofert over om det å motta en elektrisk fotvarmer var et tegn på at en begynte å bli gammel. Hun sa nemlig “Mamma, du ble 15 år yngre etter bare ti minutter på den ballen!”  Så nå trenger jeg bare et par, tre timer med den ballen og vips så er jeg som en ungdom igjen.