Jeg skulle kjøpe epler i dag. Har planer om å bake eplekake. Rett innenfor døra på Mega møtte jeg raskt på en stor haug med norske epler. Fornøyd fant jeg en pose, men kastet et blikk på prisen. Over 40 kr. kiloen! Det synes jeg er dyrt i Norge i oktober. Det burde være sesong for norske epler.  Jeg så meg rundt. Alle eplene hasse kilopris på over 40 kroner. Selv de som var merket med tilbud.

Mat er blitt dyrt. Jeg plukket med meg tre stykker av de billigste eplene. Plutselig ble prinsippet om lavest pris viktigere for meg enn kortreist og norsk. Jeg blir litt vrang, og lurer litt på hva eple-bonden får betalt. Hvor mye av de godt over 40 kronene går til han som dyrker eplene, og hvor mye går til Coop?

Jeg snur meg rundt og blikket faller på gangen med bananer.  Kiloprisen lyser i mot meg fra en stor plakat. 24.90.

Bananene er garantert verken kortreiste eller norske. Det er langt til nærmeste bananplantasje når du befinner deg på Hønefoss. En av Norges største eplehager derimot har vi rett utenfor bygrensa.

Jeg forstår om foreldre som skal kjøpe frukt ungene skal ha med til barnehage og skole går for bananer fra andre siden av jordkloden kontra Godt norskt fra nabolaget.