“Tralala, jeg er glad, jeg vil danse cha-cha-cha …”    Jeg er tilbake på plass nummer 19 på bloggtopplista, og i går kom til og med en kommentar fra meg gjennom den strenge sensuren i Kokkejævels kommentarfelt. Kanskje vi kan begrave stridsøksa? Jeg sitter klar med fredspipa jeg.

Og nettopp Kokkejævel og hans innlegg er det jeg skal vie mye av dette innlegget til.  For Kokkejævel peker på noe som er helt høl i hue.  Hvorfor er det lov å samle flere folk på Vinmonopolet enn i kirken?  Kokkejævel skal gifte seg og ha barnedåp lørdag før Palmesøndag.  Og i Nordlyskatedralen i Alta, et kirkerom på 400kvm er det kun lov til å ha 10 personer.  Det hadde jo vært kos å være litt flere på en slik dag. Brudepar, dåpsbarn, prest, forlovere og faddere. Det er 10.  Glem brudepiker og oldeforeldre for ikke å snakke om kirketjener og organist.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

På Vinmonopolutsalget på kjøpesenteret i Alta derimot er det i følge skiltet ved inngangen lov til å være 15 stykker samtidig, og hvis Kokkejævel og Kjærest flytter seremoniene til Hennes og Mauritz sin butikk i samme senter kan de få det bryllupet de ønsker med opp til120 gjester, jeg mener kunder, samtidig.  Hvor er logikken?

Det der med kirker og smittevern har forundret meg lenge.  For jeg skjønner ikke logikken, jeg skjønner ikke argumentene. Man kunne ikke ha gudstjenester inne i kirkene på julaften. Argumentet var at kirkegjengere ikke ville klare å holde avstand men klumpe seg sammen på kirkebenkene mens de ni-klemte og klappet på hverandre. Og så var jo ikke kirkebenkene skrudd fast i gulvet så folk kunne finne på og bære de med seg rundt i kirkerommet for å klumpe seg enda mer sammen.

Vel, kirkebenkene i for eksempel Norderhov kirke er relativt massive. Det må to sterke menn til for å flytte på dem, og jeg har til gode og se at menigheten begynner å ommøblere kirkerommet når de kommer til gudstjeneste.  Og ja, jeg er faktisk en del i kirker.  Jeg har barnetroen min i behold.
Ikke kan jeg huske å ha sett tilløp til ni-klining i kirken heller, eller at folk klemmer så veldig på hverandre.  Jeg har heller ingen tro på at mennesker kaster alle hemninger og glemmer alt som heter smittevern med en gang de går inn kirkedøra.

Julaften sto jeg på kirkebakken ved Hønefoss kirke og frøs mens jeg fulgte julegudstjenesten som ble holdt på kirketrappa til den store, nye kirken vi ikke fikk lov å komme inn i. Vi rabiate kirkegjengere uten tanke for smittevern. Det hadde vært så enkelt.  Tatt vekk to-tredeler av plassene inne i kirkerommet, delt ut  program til alle i døra slik man alltid gjør, og når man hadde delt ut det antallet program som man hadde plasser til så stenger man døra. Kunne da ikke vært så vanskelig å få til.

Enda mer ironisk blir det når jeg vet at man på Gledeshuset, kulturhuset på andre siden av elva, hadde “stinn brakke” på Juelshowet  “Jul med din glede” i hele desember.
Jeg er ikke så sikker på at glade mennesker på show er mer observante på smittevern når de er på show med alkoholservering enn når de går inn kirkedøra.  I mange tilfelle er det snakk om de samme folka.
Og det er vel ikke de kirkegjengerne som ikke kunne tenke på å ta turen på Gledeshuset som er de mest rabiate?

Min kommentar til Kokkejævel inne i hans kommentarfelt gikk på at dette måtte være en sak for  Krf, og jeg ba han kontakte Ropstad.  barne- og familieministeren burde jo ha noe med barnedåper å gjøre tenkte jeg.
Så begynte jeg å tenke, hvem er egentlig “Kirkeminister”?
Jeg er klar over at vi ikke har noen “Kirkeminister” , men hvilket departement, hvilken minister, ligger kirken under? Jeg vet det har variert litt opp gjennom årene.

Fra 1814 til 1818 lå kirkespørsmål under “1.departement for kirkesakene og undervisningsvesenet”.
Fra 1818 og helt til 1989 lå kirken under Kirke- og undervisningsdepartementet.  Men under Kåre Willochs regjering i 1982 ble departementet delt, og ansvaret for kultur og høyere utdanning ble overført til det nyoppretta kultur og vitenskaps departementet.
I 1990 ble det omorganisert til Kirke- og kulturdepartementet.
For så i 1991, året etter på ny bli organisert til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
I 2002 ble det til Kultur- og kirkedepartementet før man i 2010 tok vekk kirken i navnet og departementet ble hetende Kulturdepartementet.

Det er altså ikke Ropstad, Hareide eller Bollestad som er kirkeminister, men Abdi Raja.  Er det helt gjennomtenkt av Krf å overlate Kirkepolitikken til Venstre?

Når jeg søker på religion i Venstres program får jeg blant annet disse treffene:

• fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven
• gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale
• skille tydelig mellom den verdslige og den livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelsen og innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning
• gjeninnføre RLE-faget i grunnskolen slik det var i 2013
• oppheve Lov om helligdager og helligdagsfred

Jeg har ikke noe i mot Raja, verken som person eller minister..  Men jeg er ikke sikker på at kirken er tjent med at Kirkeministeren er fra et parti som både vil oppheve helligdagsfreden og helligdager.
Jeg tror heller ikke Kokkejævel får forståelse for at det liksom er mer kult å ha den vielsen i Nordlyskatedralen enn på Hennes og Mauritz, de i Venstre ønsker jo å gjøre borgerlig ekteskapsinngåelse for eksempel på Hennes og Mauritz som en generell ordning.

Jeg ser som sagt ikke den logiske forklaringen på hvorfor man kan være 120 personer inne på en klesbutikk, 200 på et innendørs idrettsarrangement men kun 10 i en kirke selv om ikke kirkebenkene er bolta fast i kirkegulvet.

Jeg er glad for at man åpner for 50 i en begravelse/ bisettelse.  Men forstår ikke helt hvorfor det antallet også kan gjelde for bryllup og barnedåper.
Jeg tror vi fort kunne ha fått mer hensiktsmessige og forståelige regler med en kirkeminister fra Krf.

Kokkejævels innlegg engasjerte meg i dag.
Jeg skulle ha sagt noe om de fire andre på bloggtopplista og. Men siden du sikkert er ferdig med kaffekoppen nå, og klar for å stresse videre nøyer jeg meg med å si at det var ikke noe nytt fra Isabell Raad eller Ida Wulff.  Martine Halvs og Stine Skoli  har innlegg som jeg føler for å vie litt plass.  Det kommer ett innlegg om hver av de bloggernes innlegg senere i dag. Følg med!!

Og dere, del dette innlegget, kanskje det når helt opp til regjeringen slik at Kokkejævel og Kjærest kan få det bryllupet Kjærest ønsker seg.