For et par dager siden leverte Koronakommisjonen sin andre rapport. Den tar for seg perioden frem til oktober i fjor. Jeg tror det endelige svaret på hva som var lurt og mindre lurt kanskje først bør evalueres om noen år. Likevel er rapporten viktig lesing. Det er jo ikke sikkert at dette blir den siste pandemien.
Kommisjonen slår fast at pandemien har rammet skjevt. Barn, unge og studenter ble rammet spesielt hardt. Myndigheitene har ikke klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsettning.
Vi har et russekull nå som ikke har hatt en eneste eksamen i løpet av tre års videregående skolegang. Og fra midt i første-året til godt over jul i tredje klasse har det vært utrolig mye hjemmeskole. Det er klart det er spesielt å ha en så viktig periode av ungdomstiden sin under en unntakstilstand. De langsiktige konsekvensene av dette vil vi først se om noen år.
Samme med studentene. Flere har nå tatt store deler av studiene via digitalundervisning. Mange alene på en liten hybel I en ukjent by. Her tror jeg det er alt for tidlig å konkludere hvilken innvirkning dette har hatt på læringsutbytte så vel som det psykiske.
Ungdomstiden skal og bør være sosial. Et stort ungdomskull har blitt frarøvet den muligheten i 2 år. Hva det vil ha å si tror jeg man først kan konkludere med om 5, 10 eller kanskje 20 år. Jeg er redd for den konklusjonen. Jeg tror ikke det blir lysdesign lesing.
Mindre barn har knapt vært utenfor hjemmet og egen hage de siste 2 årene. 2 år er lang tid hvis du er tre eller fem år gammel. De har kun forholdt seg til de aller nærmeste. Hva det gjør med sosial utvikling er vanskelig å konkludere med så tidlig. Man må og huske på at eget hjem ikke alltid er den trygge havn som man ønsker å tro. Ja barn og unge har betalt en høy pris under pandemien.
En annen gruppe som har blitt rammet hardere enn andre grupper er innvandrere slår kommisjonen fast. Innvandrarbefolkningen var overrepresentert blant smittete og alvorleg syke, og underrepresentert blant vaksinerte.
Informasjon om pandemien nådde fram til de aller fleste, men i varierende grad til innvandrarbefolkningen.
Kommisjonen skriver og at myndighetene var dårlig forberedt på ein pandemi i covid-19 sitt omfang. Blant annet var landets intensivberedskap for dårlig.
Pandemihandteringa var preget av ei sterk sentral styring. Det var bra at regjeringa viste handlekraft, men det førte også til unødvendig detaljstyring.
Det siste punktet jeg vil trekke frem er at ved en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk, kunne regjeringa nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser for samfunnet.
Vel, mye av det kommisjonen slår fast er som forventet. Lite nytt der. Det som overrasker meg er tidligere statsminister Erna Solberg og hvordan hun reagerer på kritikken.
Hun tar til en viss grad kritikk for den lave intensivkapasiteten, men ellers er hun og hennes regjering feilfri i hennes øyne. Hun sier at kommisjonen sitt forslag til vaksinefordeling, ville ført til at unge og friske i ein del av landet med stort smittetrykk ville fått vaksinen før alvorleg syke i andree delar av landet. Selv om rapporten konkluderer med at i underkant av 300 sykehusinnleggelser kunne vært unngått dersom vaksinene hadde blitt prioritert etter lokal smitterisiko, noe som tilsvarer lnesten 10 prosent av innleggelsene i første halvår av 2021, så er ikke det et argument Solberg vil høre på. Utgangspunktet for fordeling av vaksiner er ikke bare et teknisk spørsmål om hvordan en redder flest liv. Det er også et etisk spørsmål. Og etter den setningen takker jeg nesten for meg.
For når de som hadde ansvaret, de som sto midt opp i det ikke klarer å ta litt selvkritikk, ja da forstår jeg ikke helt vitsen med rapporten. Jeg trodde at hensikten med en slik rapport var for å lære slik at man ikke gjør de samme feilene neste gang. Skal man ha håp om at myndighetene skal ta lærdom er det minste man kan forlange at de samme myndighetene evner å ta inn over seg de feil eller mindre heldige valg de har gjort. Man kan godt si at hadde man visst det man vet nå….så kunne det være en forståelig unnskyldning. Men når man fraskriver seg enhver mulighet for selv å ha tatt noen feilvurderinger i en vanskelig tid, ja da beviser man at man ikke evner å ta lærdom.
Jeg skjønner jo at det ble kjedelig for unger/ungdom, og alt det der, men ikke desto mindre mener jeg fokuset på denne gruppen som spesielt hardt rammet er absurd. For det var, iallefall ikke så vidt meg bekjent ingen under 20-25 som måtte se sine livsverk, hus og hjem gå ad dundas, som måtte leve med blodangst om de ville klare å få inn tilstrekkelig til å kunne besørge husrom & varme, mat og medisiner til seg selv og sin familie, og ikke minst var tvunget til å ikle seg disse ansiktsmaskene som avstedkom med hodepine og elendig form dersom de måtte forbli på over timer om gangen, osv.
Jeg tro det gjør noe med psyken til enkelte unge. Noe vi først vil se resultatet av om år. For eksempel evnen til å klare voksenlivet. Pandemien har vært et vakum. At de har gått glipp av ville fester og sanseløs fyll bekymrer meg ikke. Men at de har susa hjemme i pysj og et halvt øye på PCn og undervisninga, at en del barn ikke har sett andre enn foreldrene, knapt fått lov til å se bestemor.
Selvsagt er det mange som har slitt, ikke minst i den bransjen der du arbeider. Datteren er bartender, og det å være permittert med usikkerhet for økonomien og om man har råd til husleia. Det å lure på om du har noen arbeidsplass å komme tilbake til…
Det å arbeide med munnbind som vi gjorde på sykehuset i 8 timer av gangen (halv timers pause i lunsjen)….Det å rive av seg munnbindet ved bakdøra etter endt arbeidsdag å PUSTE….. Ja det var ubeskrivelig godt.