Her om dagen satt jeg og studerte forsiden på blogg.no. Klikket meg inn på noen av de bloggene jeg føler fast og noen av de bloggene jeg følger nå og da. Da falt blikket mitt på et bilde på bloggen Henningbokhylle. Det er ikke en blogg jeg følger fast. Jeg er interessert i bøke, men har jeg en relativt stor stabel med uleste bøker jeg har tenkt å lese. Den stabelen vokste litt i jula. Ikke det at jeg fikk så mange bøker, men Gamle Gubben Grå fikk en god del. Noen av de har jeg og lyst til å lese etter hvert.
Men navnet på forfatteren i boka han anmeldte lyste i mot meg fra bildet. Inger Johanne Øen. Det var da det hun het. Jenta som bodde noen få hus nedenfor oss i min Barndoms dal! Nysgjerrig klikket jeg meg inn på blogginnlegget. Har hun utgitt bok, krimbok?
Hun var en del år yngre enn meg men hun var en del sammen med lillesøsteren min i oppveksten, og vanket hjemme hos oss i noen år.
Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille.
Slik starter innlegget til Henning. Og ja, det må være den samme Inger Johanne. Bygda jeg kaller Min Barndoms Dal heter Åsa og ligger utenfor Hønefoss. En ekte krim fra Åsa skrevet av nabojenta hjemme! Den store haugen med bøker som ligger og venter er glemt. Den boka må jeg ha!
På lørdag da vi var i byen ba jeg Gamle Gubben Grå gå på Meny og handle inn til biff-middagen vi skulle ha senere på kvelden. Han er kokk, ikke sant? Klart det er han som må handle maten. I mens skulle jeg handle vin, blomster og servietter. Så skulle vi møtes på kafeen til kaffe-latte etterpå. Effektivitet vet dere.
Planen var selvsagt at da kunne jeg lure meg innom bokhandleren uten at noen kom med moralske formaninger om bokstabelen som ventet hjemme.
Ekspeditøren i bokhandelen hadde akkurat lest boka kunne hun fortelle. Den kom ut på torsdag, tror jeg. Hun var fra seg av begeistring. Åsa blir aldri det samme etter å ha lest denne boka sa hun med et smil.
Jeg er litt usikker på om det ga meg enda mer lyst til å lese boka eller om jeg ble litt betenkt. Kom jeg til å endre syn på stedet hvor jeg hadde vokst opp?
Vel, jeg tok sjansen og tok med boka hjem.
Jeg lot stabelen med bøker vente litt til, og krøllet meg sammen i godstolen foran peisen med boka.
Ganske snart var jeg oppslukt av historien. Selvsagt var det gøy med de lokale preferansene, både Krohn og Grantopp er blitt nevnt, steder jeg kjenner godt. Men først og fremst er det drivende god krim.
Så hyggelig når en fra hjemmetrakten skriver en bok som ble berømt:)
Kos deg med boken:)
Takk.
Så gøy, den boka hadde jeg løpt og kjøpt ja. Kanskje du finner deg selv i boka også.
Tviler, men kanskje søsteren? Eller, forfatteren skriver om at venninnene pleide å være sammen på torsdager etter skolen for å lytte til “Ti i skuddet”. Det husker jeg at søsteren min, forfatteren og noen andre jenter pleide å gjøre. Det gikk på rundgang hvor de var, og de var ofte hos oss.