Jeg har løyet i Vibbedille! Ja jeg vet at det ikke er pent å lyve, og Vibbedille er jo bare snill.

Joda jeg strikker Kvikk-lunsj lua på harde livet. Det er ikke løgn. I dag har jeg som dere ser både fått nøstet opp det gule garnet og begynt å strikke på den gule stripa.  Yngste Sønn sitter og nøster det røde garnet helt på eget initiativ.  Så det går fremover med lua.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det med løgnen og Vibbedille var her på søndag. Hun spurte om hvilket garn jeg strikket med, og jeg svarte som sant er Fjord sokkegarn fra Hillevåg Ullvarefabrikk. Og det og er helt sant.  Men Vibbedille kom da med en kommentar om at personlig syntes hun at det garnet var litt tynt til lue og spurte om det var det garnet som sto i oppskriften.

Og det er her det med løgnen kommer inn. Jeg svarte “Ja”.

Vibbedille er en utrolig flink strikker. Jeg er en amatør som knapt har strikket de siste 25 åra. Noen kluter og julekuler. Det er vel alt. Og mange, mange halvferdige prosjekt.

Dere som er flinke strikkere tenk litt over det når dere kommer med kommentarer til oss glade amatører. Som Vibbedilles kommentar om at hun hadde valgt et tykkere garn. Det kan få oss amatører til å gi opp prosjektet vi er i gang med nettopp fordi vi blir usikre. Blir dette virkelig så bra vi håper? Jeg snakker av erfaring. Flinke strikker på jobb har kommet med lignende kommentarer om garn eller pinnevalg når jeg har hatt med strikketøyet på vakt. Og så har jeg blitt i tvil. Så har jeg droppet å ta med strikketøyet på jobb, og så har det støvet ned i kroken ved sofaen til jeg begynte på neste prosjekt et halvt års tid senere.

Jeg hadde tenkt å gjøre alt rett denne gangen. Dro til Strikke-Gry, den fineste og mest proffe garnbutikken i hele Hønefoss.  Der ville jeg få god hjelp!

Men jeg var ikke alene der. Flere strikkeglade damer, noen med følge, sto i kø. Og det var bare ei dame til å ekspedere.

Har dere superstrikkerne tenkt på at også i slike garnbutikker, i slike strikkeniljøer, er det også et stammespråk vi som sist var i en sånn ordentlig garnbutikk tidlig på 90-tallet føler oss litt rustne i? Vel hun foran meg i køa snakket om mye jeg ikke forsto stort av og da de begynte å skulle regne ut prisen på en oppskrift via valutakurser tok jeg meg en tur og kikket litt i lokalet. Jeg elsker virkelig slike garnbutikker, men det er lenge siden jeg har besøkt en.

Og hva fant jeg? Jo en ferdig pose med garn og alt som trengtes for å strikke Kvikk-lunsj strømper eller sokker. Eldste Sønn ønsker seg strømpene mer enn lua, så jeg tok med meg posen tilbake til plassen min i køa. Jeg kan jo strikke strømpene i stedet for lue, tenkte jeg optimistisk.

Etter å ha svart “Har ikke peiling”  på spørsmål om hvilket materiale jeg ønsket at strømpepinnene skulle være i ble jeg tildelt trepinner, og kunne forlate butikken med garn og pinner klar for å begynne prosjektet.

Jeg kom ikke langt nedover Storgata før jeg begynte å forstå hvor idiot jeg hadde vært. Å strikke strømper er vanskelig.  Jeg har avsluttet flere strømpe- og sokkeprosjekt etter at jeg har strikket og rekker opp hælen opp til flere ganger uten at det ser ut som det er noe som kommer til å.passe på en menneskefot.

Og hvis jeg mot formodning skulle klare å strikke en strømpe, hvordan finne motivasjon til å strikke nummer to? Repeterende handlinger kan være litt kjedelig.

Så jeg kjøpte med meg en rundpinne i passende størrelse da jeg var innom Coop, og gikk tilbake til den opprinnelige planen om lue.

Å finne ei lueoppskrift som passet til garn og pinnetykkelsen så jeg fant ut hvor mange masker jeg burde legge opp er lett. Og som sagt, jeg har strikket mang en lue på 80-tallet.  Så å strikke Kvikk-lunsj lue med dette garnet er ikke noe problem.

Men nei, Vibbedille. Det står ikke at jeg skal bruke det garnet i noen oppskrift  ikke sa de det hos Strikke-Gry heller. De tror jo jeg skal strikke strømper. Samtidig er jeg overbevist om at lua blir bra og jeg kommer til å fullføre prosjektet. Eldste Sønn skal få Kvikk-lunsj lua han ønsker seg.