Hvor langt, eller kort, har likestillingen kommet når man på Rødt sitt Landsmøte deler delegatene i tre grupper til separate møter? En gruppe for menn, en for kvinner og en for skeive. (Nå trodde jeg de fleste skeive var enten kvinner eller menn…)
Hva mennene og de skeive snakket om vet jeg ikke, men på kvinnegruppa snakket vi om hersketeknikker, seksuell trakasering og abort. Vi skulle og sitte og snakke med sidemannen om hva vi hadde gruet oss til i forkant av landsmøtet.
For meg ble det bare for dumt. Et slikt fokus gjør jo bare at kvinner glir rett inn i offerrollen. Menn kommer til å bruke hersketeknikker som latterliggjøring eller usynliggjøring hvis jeg tar ordet, og de kommer til å tafse på meg eller voldta meg på landsmøtemiddagen er det inntrykket en kan sitte igjen med hvis en var ung eller uren erfaring fra organisasjonslivet.
Jeg har gledet meg til landsmøtet. Gledet seg til engasjerende dager på et viktig politisk verksted. Gledet meg til å følge debattene, og kanskje delta selv. Om det er kvinner eller menn som fremmer forslag eller tordner fra talerstolen er ett fett. Om vedkommende er skeiv, trans eller trønder spiller ingen rolle. Det er argumentene og budskapet som er viktig. Jeg deler ikke inn folk etter kjønn. Folk er folk.
Jeg håper og tror at Landsmøtemiddagen og resten av Landsmøte foregår i sømmelige former. Jeg regner med at ingen klapper meg på puppene, klyper meg i rompa eller voldtar meg eller andre. Skulle det skje, er det bra vi har retningslinjer. Men må vi fokusere på muligheten?
Som de fleste som følger bloggen min kanskje husker, så deler jeg ikke Rødts syn når det gjelder endringene i abortloven. Spillet fra Erna Solberg og regjeringen for å få KrF på sin side, synes jeg var rottent politisk spill. Men jeg er enig i endringen av §2c.
Vel. Etter å ha sunget litt kunne vi alle samles i Landsmøtesalen igjen.
