Et gammelt suppebilde er det jeg lar illustrere innlegget i dag. Må jo lokke lesere inn på bloggen skal jeg nå toppen, og hva gir vel mere klikk på blogg enn mat?
Klokka har så vidt passert 6.30. Jeg har vært oppe en halvtime. Liker å stå opp og se at Yngste Sønn kommer seg av gårde på jobb og ikke forsover seg. Litt hønemor har jeg lov å være for minstemann.
Har tenkt å være litt mer aktiv i dag. Få gjort litt mer i Drømmehuset. I går ble det mye sofasliting. Ryggen er virkelig vond. Den var bedre da jeg sto opp i dag, men det smalt til i sted. Snå har jeg flata ut på sofaen. Tror det å sitte for mye er noe jeg bør unngå. Jeg vet at man ikke skal gå, ikke stå, ikke sitte og ikke ligge for mye. Hemmeligheten er å variere bevegelsene. Jeg har tro på at det går over denne gangen og, bare jeg er tålmodig.
Det er min tur til å lage middag i dag. Dessert og. Så jeg kan ikke sløve helt bort her på sofaen. Men så lenge jeg blogger på mobilen kan jeg like godt blogge I horisontalt leie som sittende ved spisebordet.
PCn regner jeg med å få fikset i løpet av dagen. Jeg har venner med god IT forståelse. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har kriminelle hackere i mitt nettverk, men personer på rett side av loven har jo og kompetanse. Nå tror jeg heller ikke at jeg har blitt hacket av ondsinnede medbloggere slik noen antydet i kommentarfeltet. Så dypt tror jeg ikke noen av dagens bloggere vil synke for å kneble bloggen min.
Samtidig kan en jo ikke vite. Jeg har opplevd masse rare folk her på blogg. Når jeg tar et søk på hvilke av mine innlegg som er mest lest de siste årene så dukker det opp et innlegg om en forhenværende blogger. Hun lagde seg flere profiler inne på Kvinneguiden for å debattere seg selv og sin blogg, men tålte ikke at andre hadde kritiske kommentarer til det hun skrev. Hun var virkelig spookey.
Jeg ser at jeg noen ganger kan være provoserende. At det kan være irriterende med denne kjerringa som kommenterer og setter ting på spissen. Men kanskje blir livet litt lettere hvis folk tar seg selv litt mindre høytidelig. At man har evnen til å le litt av seg selv.
Nei la oss snakke om mat. Da blir ingen fornærmet og krenket. Jeg skal straks reise meg og lage meg frokost. Senere i dag skal jeg lage både middag og dessert. Kanskje deler jeg en oppskrift eller to.
For en lidenskapelig matamatør som meg treffer selvfølgelig alltid matprat midt i blinken! I dag slår jeg et slag for kålpudding!
Her blir det fiskegrateng.