Det går mot lysere tider. Jeg gjentar mantraet for meg selv. Januar har vært tung i år. Full av snø, is, omgangssyke og en vond rygg som tærer på både overskudd og humør. Det er fremdeles alt for mye snø, kuldegrader nok og en rygg som virkelig bekymrer meg, men jeg begynner å se ørsmå tegn på at det går mot lysere tider. Det er lengre lyst ut over ettermiddagene og på lørdag kjente jeg at sola varmet. Jeg kjenner og at humøret mitt blir lettere. En måned til nå så er vi i mars, første vårmåneden.

Litt klaging skal jeg komme med også i dag. Middagen i går var en skuffelse. Nei, det kom ikke av mine manglende kokekunster. Fiskepinnene var en skuffelse allerede da jeg åpnet pakken. Og ja, det er min feil. Det mente i det minste Yngste Sønn. Kanskje har han rett. Jeg tok en pakke med det jeg trodde var fiskepinner. Ok, det sto “Fish & chips” på pakka. Jeg tenkte ikke så mye på det. Plukket med meg et par pakker potetbåter og vurderte om jeg trengte en eller to pakker fiskepinner. Heldigvis konkluderte jeg med to. For når jeg åpnet fiskepinne-pakka var det to – 2! små biter med fisk. Resten var noen strimler med pomme-frittes. Så middagen i gpr ble rikelig med potet og ørlite fisk. 4 små biter fordelt på 3 voksne.  Ja, det sto “Fish & chips” på pakka, men jeg trodde eller tenkte ikke så langt som om at de hadde stappa potet og fisk i samme pakke. At coop mente det ble for komplisert for kunden å ta med seg en pakke fisk og en pakke potet fra frysedisken. Ja, som Yngste Sønn påpekte, såpass burde jeg jo forstå at folk ikke klarer å tenke ut selv.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nei, jeg skulle jo tenke positivt i dag. Fokusere på at vi går mot lysere tider. Dra frem det positive. Men jeg er nede på en 14. plass på bloggtopplista i dag. Allan og hans betraktninger om blåmandag gjorde meg ikke lysteligere, og middagen i går gjorde meg så opprørt at jeg skjelte og smelte i minst et kvarter. Jeg prøver å roe ned og konsentrerer meg om å lese Janne Nordvang sitt innlegg om ukens små høydepunkt nok en gang.  Janne er flink til å plukke frem de fine hverdagsøyeblikkene og dele de med leserne. Jeg koser meg med hennes innlegg fast hver søndag.

Janne skriver om gleden over ullsokker og fyr på peisen. Om øyeblikk av vårfølelse og kjekke unger som vokser til. Alt det der har jo jeg og! Livet er ikke så verst selv om det er vinter I januar.

Jeg klikker meg videre opp over bloggtopplista og blir slått av hvor snille folk er. Strikkekjerring   gir bort flott garn til leserne sine i ett innlegg. Det samme gjør Vibbedille.

Kjenner at jeg blir mer positiv av å lese slike innlegg. Hvis jeg nå smører meg ei brødskive og trakter meg en god kopp te slik at blodsukkeret mitt blir litt bedre skal du se at jeg kommer til å fremstå som den reneste optimist innen jeg blir ferdig med å gå gjennom de siste blogginnleggene til de over meg på lista.

Det der med blodsukker og positivitet virket muligens ikke så bra. For til tross for at jeg nå har stappet inn på med to brødskiver med skinkestek og er halvveis i tekoppen føler jeg at irritasjonen bygger seg opp igjen når jeg klikker meg inn på bloggen til Strikkepike. Det er ikke et innlegg med innhold. Det er bare et innlegg for å holde liv i bloggen. Og med det stiger hun opp til en 8. plass på bloggtopplista. Hennes forrige innlegg var så og si likelydende og ble publisert i mai i fjor. Sist hun kom med et skikkelig innlegg var i juni 2018. Er det å holde liv i bloggen? Ut fra hva jeg leser forstår jeg at hun ikke ønsker at bloggen blir slettet. Men om en blogg avsluttes, altså at man ikke får tilgang til å komme med nye innlegg eller kommentere, slettes da automatisk alle tidligere innlegg? Vil de ikke fremdeles være søkbare på Internett? Jeg klarer da fint å søke opp bloggen til Sophie Elise, selv om hun sluttet å blogge i 2020.

Vel, jeg lar ikke en blogger som ikke blogger ødelegge dagen og klikker meg videre. Glade folk og fest får meg raskt i bedre humør. Jeg er glad det ikke er meg, men gleden over en festlig helg er smittende.

Det er jeg som skal lage middag I dag. Det blir ikke fiskepinner. Hva det blir er jeg mer usikker på. Får heller ikke den helt store inspirasjonen av å klikke meg gjennom forslagene inne hos Mat fra bunnen og ukemenyen til Toms matprat.  Mulig jeg bare er matlei eller litt trøtt. Ikke frister det med havrelapper heller.

Noe annet jeg ikke har planer å prøve på i dag er armhevinger. Ikke sit-ups heller,  bare nevner det. Ville antakelig ikke klare å komme meg opp fra gulvet uten heisekran.  Slik ryggen er nå er det utfordriende nok å reise seg fra stolen.

Jeg virkelig prøver å være positiv denne siste mandagen i januar. Det er ikke helt lett. Jeg klarer ikke helt å tenke Bingo! Nå er alle lykkeparametrene på plass.  Det ser ut til å bli en fin dag. Jeg har mange ting å se frem til denne uka og den neste. Mye politikk og møtevirksomhet.  Styremøtevi Rødt i morgen, kommunestyre på torsdag.  Hovedutvalget og et folkemøte om strømpriskrisa neste uke. Jeg må få orden på den ryggen. Jeg er fremdeles nesten helt sikker på at det er muskulært. Hadde jeg bare fått det til å slippe taket.Nei nå er jeg negativ igjen…