Det er få ting som får det til å knyte seg i meg som når de tomme flokslene fra forrige regjering dukker opp. Jeg tenker spesielt på Leve hele livet og Hva er viktig for deg? For meg blir det like provoserende som når sittende regjering sier Nå er det vanlige folks tur. Det høres så fint og flott ut når politikerne kommer med disse fine formuleringene, garantert tenkt ut av en strategisk medierådgivere. Men veldig mange av oss erfarer at det ofte er langt fra talerstolen retoriske formuleringer og ut til den virkelige verden hvor disse ordene skal utføres i praksis. For hvem er vanlige folk? Hvem definerer Hva son er viktig for meg? Og i dette tilfelle Hva vil det si å leve hele livet?
I gårsdagens møte i Hovedutvalget skulle vi behandle implementeringsplanen Leve hele livet for Ringerike kommune for perioden 2021-2024. At denne implementeringsplanen som altså gjelder fra 2021 først kommer opp til politisk behandling i 2022 må du ikke ta så nøye. Det skyldes pandemien. Kommuneledelsen har nok hatt viktigere utfordringer under pandemien enn å sitte og lage implementeringsplaner.
Vel nå skulle den opp til politisk behandling.
Forslaget til vedtak var at vi skulle ta implementeringsplanen til orientering, og at det utarbeides en årlig statusrapport som oppfølging av handlingsplanen for Leve hele livet. Statusrapporten skal sendes til politisk behandling.
Som sagt. Jeg har piggene ute bare jeg hører Leve hele livet. Hvordan tomme ord skal implementeres, altså setts ut i praksis, burde interessere meg. For selv om jeg ikke liker reformen fordi jeg ikke tror på den, skulle jeg jo ønske at vi fikk et samfunn hvor vi kunne få leve hele livet. Altså at man har et meningsfullt liv, også når man blir syk og pleietrengende. Vi har i veldig mange tilfeller langt igjen dit.
Jeg skal ikke her komme med alle mine betenkeligheter rundt Leve hele livet. Mye av min motstand er at man ønsker å bruke frivillige og familie ikke som et supplement til tjenestene, men i stedet for. Jeg mener at frivillige og familie kan gi gode tilbud, god hjelp, men at dette skal komme i tillegg til og ikke i stedet for.
Vel nok om det. Reformen er vedtatt, og Ringerike kommune må i likhet med andre kommuner sette den ut i live. Det er noen økonomiske gulerøtter å høste på det.
Det var altså implementeringsplanen vi skulle vedta. Og når jeg gikk gjennom den var det noe jeg stusset på, og som jeg syntes ble feil. Det var i dokumentet en tabell over ansvarsfordelingen i prosjektet. (Gjesp) men følg med litt til er du snill.
I den tabellen er det forskjellige innsatsområder. Under innsatsområde Aktivitet og fellesskap står det listet opp tiltak som å utvide aktivitetstilbudet i samarbeid med frivillige og andre organisasjoner, Tros- og livssynsutøvelse osv. Altså hvordan man skal få til et økt aktivitetstilbud til alle, livet ut. Selvsagt i tråd med interesser, ønsker og behov .Dette er jeg jo positiv til. Selv om jeg har en litt Jeg tror det ikke før jeg får se det holdning, og nok skal lese den årlige statusrapporten med argusøyne.
Men der blant alle disse aktivitetene står det som sagt et punkt jeg stusser på. Punktet Samhandling på siste vakt – etablere et mer helhetlig omsorgstilbud for alvorlig syke og døende. Dette punktet synes jeg ikke hører hjemme under Aktiviteter og fellesskap men heller under innsatsområde Helsetjenester eller Sammenheng i tjenestene. Jeg påpeker dette, og spør om ikke tiltaket bør flyttes til et av de to andre innsatsområdene.
Svaret var at hun som er prosjektleder, eller hva hun nå er hun som var der for å informere, skjønner hva jeg mener. Men at det er slik det er gjort av andre kommuner so har kommet lengre i arbeidet sitt enn oss – og at det nok også er slik det er tiltenkt.
Det reiser seg selvsagt to nye spørsmål hos meg.
Det første er hvorfor skal hver kommune bruke tid og ressurser på å utarbeide en implementeringsplan hvis disse planene må være identiske i alle kommunene?
Det andre. Hvorfor ønsket regjeringen Solberg som er de som står bak reformen Leve hele livet mene at Samhandling på siste vakt – etablere et mer helhetlig omsorgstilbud for alvorlig syke og døende. er noe som hører hjemme under aktivitet og fellesskap?
Jeg fremmer ikke forslag om å flytte punktet. Jeg forstår at det ikke kommer til å få flertall. Vi må jo gjør “som alle andre”, og selv om leder av Hovedkomiteen som er fra Høyre heller ikke vet hvorfor punktet står der det står vil nok han ikke gå med på å endre noe som hans egen regjering har innført. Jeg ville uten å ha forberedt en bedre argumentasjon få maks to av ni stemmer.
Men saken skal opp i kommunestyre. Der vil jeg med litt forberedelser klare å argumentere for mitt syn, og ha et håp om å oppnå flertall for å flytte punktet dit jeg mener det hører hjemme.
Kanskje ikke en viktig sak å sloss for, mener du kanskje.
Jeg kan gi deg rett i det.
Eller kanskje ikke.
Først må jeg forsøke å finne ut hvorfor man mener at Samhandling på siste vakt er en aktivitet.
Vel, litt enkel googling gir meg svaret på det. Det svaret kunne godt prosjektlederen gitt meg i går. For Samhandling på siste vakt er et prosjekt som ble startet borte på Sunnmøre, i Surnadaltilbake i 2013 hvis jeg ikke tar feil.
Det er et samarbeid mellom kirken og kommunen om å gjøre de ansatte i omsorgstjenesten tryggere på å møte pasienter og brukere som i siste fase av livet har behov for å bli møtt på sine åndelige og eksistensielle behov. At terskelen for å ta kontakt med prest og kirke når beboer eller bruker har behov for det ikke er så stor.
Fra å være kritisk til formuleringen har jeg altså med litt informasjon blitt mer positiv. Det å gi brukere behov de har for bli møtt på det åndelige er bra. Om det er en aktivitet, skal jeg tenkelitt mer på. Det er fremdeles en måneds tid til neste kommunestyremøte.
Du verden, så godt det er å se deg, en politiker, reflektere sånn du gjør. Takk!
Når en sak er oppe til behandling i kommunestyret, så er det jo i seg selv åpenbart at der er åpning for å mene, og det å komme med innspill før vedtak fattes. Slik du beskriver Høyre representantens tilbakelente holdning om at forslag kun skal prosedere som på et samlebånd uten innsigelser, så speiler det ikke et lokalt demokrati. Om «Erna» har talt, så skal det være fasit, punktum finale? Javel, Høyre om det, så får vi nok en gang registrere styresettet, og da ikke i positiv forstand. Dette reformglade partiet agerer nå i opposisjon, og gjør tilsynelatende alt de kan for å destabilisere landet med flammende kritikk mot tilsettingen av sentralbanksjef. De bidrar kun med salt kritikk i opposisjon, og det hele fremstår som Trumpisme av råtten sort. Mange reagerer sterkt på den mugne holdningen som fremkommer derfra i opposisjon. Jeg er bare en av flere velgere som flykter fra den fløyen. Og der er flere som er i ferd med å se til venstresiden i politikken fordi politikere heller ikke er helt etterrettelige i posisjon. «Nå er det vanlige folks tur»? Særlig! Vel, der sporer jeg litt av. Nok om det.
Saken du tar om handler om etikk. Man skalter og valter ikke tilfeldig med etikk. Ting/ saker må høre til i riktig instans, og livets siste periode handler om omsorg og palliativ ivaretakelse, altså helse. Der er et åpenbart skille, og bør fremkomme der det hører hjemme. Det speiler respekt og etikk. Dette klarer du sikkert å argumentere for på en god måte, og så får vi håpe at kommunestyret våkner litt opp under behandling og stemmer etisk. Det handler om viktige verdier på det menneskelige plan. Det må være viktigere enn at sentrale Høyre politikere kan oppleve såre tær.
Ja saken handler om etikk. Den handler om verdier. Den handler omå ta seg tid. Men det å la døende få samtale med prest eller liknende om åndelige spørsmål er vel ikke en aktivitet på samme måte som Bingo eller trim?