Verden stopper ikke opp når noen dør. Klokka tikker videre minutt for minutt. Det blir til timer og dager. Kalenderblad snus og det dukker opp avtaler, merkedager og begivenheter som er skrevet inn i den kalenderen lenge før livet ble forandret. Slik er det for meg, ungene og resten av storfamilien i dag. På torsdag var det begravelse. I dag er det tid for bryllup.
Storesøsteren min skal gifte seg. Det blir et lite familie-bryllup med rundt 30-40 gjester. De i alt 6 barnebarna til brudeparet er med og det ryktes at vi skal spille “kubb” etter middag.
Alle hadde forstått det hvis ungene eller jeg hadde valgt å bli hjemme, men for oss ble det raskt viktig og riktig at vi skulle gå i det bryllupet. Starte hverdagen uten Gamle Gubben Grå med å hylle kjærligheten. Skifte litt fokus fra alt det triste, om en så bare for en dag. Tilbringe dagen sammen med storfamilien, mennesker som er glade i oss og byr seg om oss.
Her jeg sitter med tekopp og tastatur kjenner jeg at jeg gleder meg til bryllupet. Ikke stålsetter meg, men gleder meg. Tre litt ut av rollen sørgende enke for noen timer, og ha mer fokus på å være brudens yngre søster. Det er ikke så mange ganger kjerringer i slutten av 50-åra har den muligheten.
Formiddagen er satt av til god tid til egen-pleie. Kommer til å okkupere badet lenge. Ha på parfymen jeg fikk av Gamle Gubben Grå til jul. Ta på meg sommerkjole. Har valgt vekk den lys-rosa jeg hadde tenkt å ha med en som går mer i blått. Jeg går ikke i svart i bryllup.
Mulig jeg kommer til å felle flere tårer enn bruden, men det får gå.
Noen vil sikkert mene at det er feil av oss å møte i bryllup så nære Gamle Gubben Grås død og begravelse. Det står de fritt til å mene. Jeg gjør det som føles riktig for meg. Hadde det vært en stor bryllupsfest hadde jeg nok følt det annerledes. Men dette er en familie-fest hvor barnebarna mellom 2 og 10 utgjør en stor del av gjestelista.
Noen vil sikkert mene at jeg er beintøff som orker å gå i bryllup nå. Mulig jeg er tøff, men jeg gjør det ikke for å fremstå som tøff. Jeg hadde ikke hatt problemer med å si til søsteren min at dette fikser jeg ikke, og hun ville ha forstått. Alle ville forstått. Jeg tror det blir godt å være sammen med familien i dag og flytte fokuset litt fra alt som har opptatt meg de siste 12 dagene.
Livet går videre, selv når man vil at det skal stoppe opp, eller helst spoles bakover å endres.
Da vi mistet Anders i dødfødsel hadde vi begravelse for Anders på en torsdag, og barnedåp for en av niesene mine på søndagen tre dager senere. Det var tøft! Jeg ville helst ikke delta. I det minste ikke i middagen etterpå. Men ombestemte meg etter å ha lyttet til min kloke mor. Det er jeg glad for i ettertid.
Jeg gleder meg til bryllup i dag. Det skal bli godt å fokusere på noe hyggelig for noen timer. La tankene som kverner få litt fri. Ta det første skrittet på veien videre.
Bra dere kommer dere ut, livet blir ikke bedre av å sitte hjemme og sture og GGG hadde ikke likt det!
Han hadde sagt: “Brit, dere drar og feirer kjærligheten og bryllup!”
…
Herlig parfyme, husker den gaven. Han var flink som
kjøpte en så fin julegave fra et parfymeri! Bruk den med stolthet! Kos dere!
Takk. Vi skal kose oss.
Hva andre måtte mene…vel, de om det. Det finnes ingen fasit for hva som er rett måte å sørge på. Selv har jeg hørt at det skal være bra å ta små pauser fra sorgen. Man glemmer ikke de som er borte av den grunn. Kos deg i bryllupet, gråt de tårene som måtte komme. Klem
Takk. Jeg skal kose meg, og felle noen tårer.
Synes det bare er fint at dere går i bryllupet, jeg! ❤️
Takk!
Så bra at du lytter til deg sjøl og ikke tar hensyn til hva andre måtte mene. Så klart at du skal i bryllup, og gråt i vei….både rørende tårer for brudeparet og sorgfulle tårer ved tanken på GGG. Veldig viktig å komme seg ut blant folk i den tida du er inni nå🥰
Jeg har kost meg i bryllup. Noen tanker har jo dukket opp, noen tårer brent i øyekroken. Men det har vært en fin dag.
Tror det er kjempelurt å komme i gang jeg 🙂Håper du får det fint ♥️
Jeg har hatt det fint, og for meg var det viktig å delta.
Du må gjøre det som er riktig for deg, det finnes ingen fasit (som jeg har fått med meg i alle fall) på hvor lenge man skal vente og hvordan man skal sørge. Sorg kommer uansett i bølger, har jeg funnet ut. ❤️ Og livet går jo faktisk videre.
Kos deg i bryllup du, og feire kjærligheten! ❤️
Jeg har kost meg sammen med fine folk som bryr seg om meg.
Livet går videre, og det er på mange måter godt det og. Savnet er der, selvsagt. Jeg skulle jo ha delt dagen med han og. Men det har vært en fin dag sammen med masse bra folk.
Fine, gode tanker du setter ord på her. Kos deg i bryllup med dine nærmeste. Kommer tårene så er det bra, både for å bearbeide sorg og for å feire kjærligheten med brudeparet.🤎
De fleste tårene kom nok på grunn av det fine paret. Jeg har kost meg med alle mine rundt meg.
Veldig fint at dere går i bryllupet! Som du sier så går jo livet videre, men det er til tider Veldig vanskelig! En bra ting å være mange sammen så raskt, godt å ha familie rundt seg!
Det har vært fint å være i bryllup. Godt å være sammen med alle mine nærmeste. Godt å feire kjærligheten.
Godt å få litt pause fra sorgen og omgi seg med folk som er glad i deg ❤️ Alle skjønner om du skulle felle noen tårer. Viktig å komme seg ut av huset og prate med folk, og gjør det som føles best for deg.
Har kost meg og fått tankene over på noe annet.
Har faktisk tenkt en del på deg i kveld. Jeg hadde en totning til bords, eller han var født på Østre Toten, men hadde vel bodd mesteparten av livet på Raufoss. Det er jo på dine kanter.
Totninger er trivelige folk.
Ja, og kjenner til noen navn, men skal mye til om jeg vet hvem det er. Godt du hadde en koselig kveld 🤗
Kondolerer. Fikk med meg at han hadde kreft, men trodde det var over det verste.
Takk. Det trodde vi og. Men kreft er en lumsk sykdom.
Godt å vere med dei som bryr seg om ein.Viktig å sjå lysglimta i sorga,for uansett så får ein ikkje tilbake den som er vekke
Den som er borte kommer ikke tilbake. Så man må jo bare fortsette livet et skitt om gangen. Dage i går gjorde godt.