Det var litt stille fra meg i går. Jeg hadde liksom nok med meg selv. Lade litt batterier. Eller i det minste gjøre et forsøk. Lade og samle flokken før avreise til hytta i dag. Været der oppe blir faktisk bedre og bedre for hver gang jeg sjekker Yr.

Kanskje er det dette jeg trenger. Komme vekk noen dager. Miljøforandring. Kose meg med brettspill og flokken min.  Energinivået har vært labert en stund, og jeg vet ikke helt hvorfor.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Pleie egen helse. Ta vare på meg selv. Det er liksom det jeg skal ha fokus på.
Meg selv, ikke alle andre. Jeg vet jeg ikke er så god på det. På å være egoist.
For når jeg tar hensyn til mitt eget for tiden lave energinivå, så får jeg dårlig samvittighet for at jeg burde… Det er alltid noe man bør når man er kone, mor, datter, venn….. menneske.

Samtidig synes jeg at jeg er en syter. For jeg er ikke syk i egne øyne. Jeg har en kronisk sykdom, men det gjør meg ikke til syk. Eller gjør det det?  Er det der noe av problemet ligger? Jeg har Diabetes, jeg tar noen piller og tenker ikke mer på det. Burde jeg gi sykdommen mer oppmerksomhet?

Det er alltid noen som har det verre enn meg. Bare i går hørte jeg at to personer jeg kjenner var gått bort. Den ene i sykdom. Den andre i en ulykke. Begge var yngre enn meg. Og så sitter jeg her og sutrer over at jeg er litt sliten. Skamme meg burde jeg.

Samfunnet og sosiale medier som blogg er mer enn fullt nok av mennesker som har mye fokus på egen sykdom. Som gir sykdommene sine all oppmerksomhet, som nesten er sykdommen sin.
Jeg ønsker å ha fokus på den friske delen av meg. Leve med diabetes, ikke la sykdommen styre livet mitt.

Leve med diabetes. Med trykk på leve. Å for å leve må jeg ta hensyn til at jeg har fått en kronisk sykdom. Så jeg tenker på hva jeg putter i munnen, og på å være fysisk aktiv. Kunne sikkert være flinkere til begge deler, der har jeg et forbedringspotensiale. Men jeg tar grep og har tatt flere livsstilsendringer. Her om dagen var jeg jo redd for at jeg holdt på å bli sunn.

Stress påvirker og blodsukkeret. Jeg begynner å se at det påvirker blodsukkeret mitt i høy grad. Så det å minke stress, i det minste sånt stress som ligger og gnager er viktig for meg.
I går var jeg flink i så måte.
Jeg satt og glodde på Yr.no. Så regn, snø, sludd og for mitt indre vanskelige kjøreforhold. Kanskje ikke oppover E16 men fra Bagn og oppover til fjellet. Vi har relativt mange ganger hatt problemer på den fjellveien ved glatt føre. Før var det nærmest en tradisjon.
Nå var det planen at jeg skulle kjøre en av bilene opp der i dag. Det kjente jeg at stresset meg.
Jeg var flink. Jeg sa at det stresset meg. At de andre i den bilen ikke hadde førerkort, og at jeg skulle ønske at Gamle Gubben Grå kunne kjøre bilen vår opp til fjellet.
Ikke det at han er noen vesentlig bedre sjåfør enn meg, men at det stresser ikke meg om vi må slite litt for å komme opp. Det stresser bare meg hvis det er jeg som sitter bak rattet.

Ne, nå må jeg slutte og knotte. Vi må få pakket ferdig bilene, hentet Eldste Sønn og begitt oss på vei mot påskefjellet. Vi har en gravejobb som venter.
Dere skal få oppdateringer.