Jeg deler bilde av kvikk-lunsj og deilig vintervær bare for å fremstå som sporty.  Jeg har ikke vært på tur i dag. Jeg har vært på jobb. Bildet er fra påsken i fjor.

Det er i grunn mer likt meg, slik jeg en gang var, å begynne det nye året på jobb og ikke i skisporet. Jeg liker det.
Like fornøyd var jeg ikke da jeg parkerte ved rådhuset for å gå til jobb. Jeg hadde glemt igjen telefon hjemme.  Datteren sto opp ikke alt for lenge før jeg skulle dra, og siden hun bor rett ved jobben min ville hun sitte på hjem med meg.
Så da ble det litt skravling før vi kom oss avgårde, og hjemme lå både telefon og briller. Jeg hadde heldigvis lesebrillene på nesa og det er de jeg bruker ved PCen, så arbeidsdagen gikk greit.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Passe mye arbeid, vi fikk tid til både å spise kringle og skravle litt. Greit å bli litt mer kjent med sine nye kollegaer. Nok en gang slo det meg hvor godt jeg liker den nye jobben min.  Arbeidsmiljø og den hyggelige tonen mellom kollegaene, og ikke minst arbeidsoppgavene.  Dette er arbeid som passer for meg.

Etter endt arbeidsdag skulle jeg kjøre de prøvene vi hadde tatt opp på laboratoriet på sykehuset, så da ble det en tur opp på gammel arbeidsplass.
Jeg stakk ikke bortom røntgen for å hilse på. Følte ikke noe behov for det.  Følte mer behov for å komme meg hjem.

Ute snødde det tett, og det var ikke de optimale kjøreforholdene.
På omkjøringsveien var det stillestående kø fra Vekrysset til sykehuset (og sikkert et godt stykke videre i retning Oslo).  Heldigvis skulle jeg motsatt vei.

Hjemme ventet Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå med middag. Nei, vi hadde ikke et eller annet tulla inn i bacon. Det er fremdeles arkivbilde. Vi hadde resten av kalkunbrystet fra i går. Smakte like godt i dag.

Nå begynner Statsministeren å tale på radioen. Jeg får lytte til hva han har å si.
Resten av kvelden har jeg tenkt å tilbringe på sofaen, eller til nød i den gode lenestolen foran peisen.
Nå venter tre dager fri.