Lykken kan ikke kjøpes for penger. Jeg er så hjertens enig. Du kan helt klart oppleve lykke selv med en slunken lommebok.
Likevel lar jeg meg provosere når radioen melder at Nicolai Tangen, dere vet sjefen for oljefondet, bruker akkurat denne setningen. Lykken kan ikke kjøpes for penger.
Det er klart at lykken ikke kan kjøpes for penger. Men mens matkøene øker og folk lurer på om de i det hele tatt har råd til den forestående julefeiringa kan det virke litt provoserende at en fyr med 6,9 millioner i lønn snakker om at lykken ikke kan kjøpes for penger.
For selv om man ikke kan kjøpe seg lykke, kan penger gjøre at man slipper å bekymre seg for hvordan man skal komme gjennom hverdagen. Med penger kan man slippe å gå sulten. Slippe å spare på strømmen så mye at en fryser.
Nei, man kan ikke kjøpe lykkelig, men penger ville gitt noen et enklere liv – og på den måten ville de kanskje bli lykkeligere?
Jeg er jo enig med fyren, men det provoserer at det er akkurat han som bruker det uttrykket.
På meg virker det som om de som har mest helt har mistet evnen til å sette seg inn i situasjonen til de som har minst. Det skremmer meg. For jeg tror ikke vi klarer å løse fattigdomskrisa før vi har en felles opplevelse av problemet. Før vi blir motivert til å løfte i flokk.
Det er ikke mangel på rikdom i dette landet, vi trenger bare en litt annen fordeling.
Det var en innertier fra den mannen…noen ganger burde man passe på hva man sier..
Folk fikk vel kaffen i halsen når man hørte det. Passer seg ikke, når så rike mennesker kommer meg slikt før jul.
Han er ikke alene om ikke å tenke før han snakker.
Om det ikke lar seg gjøre å kjøpe lykke som om den var et direkte utkomme av et produkt, tilsvarende de øvrige former for rus vi har, så er jeg ikke enig i påatanden om at den IKKE kan kjøpes for penger heller..
For om så det vanskelig skal la seg gjøre å kjøpe noe som avstedkommer et nærmest konstant eufori, kommer en bare ikke utenom at penger iallefall kan gjøre en lykkeligere enn hva en var!
– For trygghet kan jo unektelig kjøpes for penger. – Altså trygghet i form av ikke å måtte ofre sånt som høye strømpriser, uforutsette utgifter, osv en tanke i dagliglivet. – Og en økt trygghet gjør at en får et lykkeligere liv, og derav blir lykkeligere, så..
– Dette her er muligens lettest å se for seg om en forflytter tanken ut av kongeriket Norge, og ned til ett eller annet skakkjørt afrikansk land, hvor de lever fra hånd til munn (om de er heldige), og ikke har den ringeste anelse om de vil evne å skaffe en levlig dose mat for familien den kommende dagen. Medisiner kan de jo iallefall bare glemme, hvilket jo øker risikoen for de sykdommer de iallefall ikke kan tillate seg å få noe hinsides.. Altså.. At disse folka her er livende redde hver bidige dag, er jo hevet over all tvil. Og å leve i konstant livredsel nog blodangst 24/7/365 er synonymt med fortvilelse. Ingen skal derfor komme å fortelle meg at et tilskudd som ville ha sikret de å kunne dekke familiens primærbehov, altså mat/vann, medisiner/helsetjenester, klær, husly/trygghet for ytre farer ikke ville ha gjort disse folka hinsides lykkeligere enn de var, så.. 😉
Trygghet kan kjøpes for peger, og for de som lever fra dag til dag ville penger utgjøre en forskjell. Og de ville nok føle lykke hvis situasjonen snudde fra en dag til en annen. Gå fra et usikret hus hvor sult, sykdom og andre farer lurer til å kunne legge seg trygt i en god, ren seng bak en stengt dør og vite at det var nok av mat i huset og rent vann i krana.
Ja, de ville føle på lykke. Enorm lykke.
https://www.forskning.no/finans/lykken-kan-kjopes-for-penger/1835270
Merker meg to ting fra artikkelen du viser til:
Små økonomiske ulikhetene mellom folk i land som Norge er mye av årsaken til at folk her opplever så mye lykke.
De mest suksessrike landene er kapitalistiske land som har sterke velferdsstater og som deler godene mellom folk. Altså land vi kan tenke på som både kapitalistiske og sosialistiske.
Konklusjon en kapitalistisk sosialist er de mest lykkelige.