Noen ganger døler denne kjerringa seg ikke fult så klok og kunnskapsrik som hun gjerne ønsker å fremstå. Sånn er det i kveld. Jeg har sittet her den siste timen og skrevet et langt og interessant (?) innlegg om kunstneren Eilif Peterssen og kunsten hans.

Bakgrunnen var jo at jeg i går for første gang fikk se ett av hans malerier i virkeligheten, og ikke bare på bilder.  Det var litt stort for meg. Denne kunstneren som var stor fra1870-tallet og en stund ut på 1900-tallet har en tilknytning ti gården jeg kommer fra, og jeg har hørt om han fra jeg var jeg var barn.

Bildet over er hans Nocturne som han malte i 1887.

Det står alle de stedene jeg leste om dette bildet og om kunstneren at dette maleriet er en fortsettelse av bildet Sommernatt som han malte året før, i 1886.

Her jeg satt og lirte av meg mer eller mindre velvalgte setninger om så vel nyromantikken som stilperiode og penselføring, temaer jeg kanskje ikke har den største kunnskapen om, ble jeg nysgjerrig på hvordan maleriet Sommernatt så ut. Så jeg tok et lite google-søk, og fikk opp et bilde som virket relativt kjent.
Eller kjent og kjent. Jeg hadde i det minste sett det nylig.
Jeg sjekket bildene fra i går.

Her står Svoger og studerer Sommernatt malt av Eilif Peterssen. Et av hans mest berømte bilder, som jeg nesten gikk glipp av i går.
Eller jeg så jo maleriet. Likte det, men jeg fikk ikke med meg at det var Peterssen som hadde malt bildet.
Snakk om lite oppmerksom kjerring.

I går da vi var på Hennie Onstad kunstsenter. var det jo først og fremst julegave til Svoger. Han har fått en aktivitet med oss i måneden dette året.
Jeg har en tanke om å samle mange bilder fra disse aktivitetene og lage en fotobok når året er over. Jeg er derfor ganske opptatt av å ta noen bilder av han, og helst bilder hvor han ikke ser at jeg fotograferer han. Jeg synes de ofte blir mer naturlig. I går fikk jeg  en slik mulighet da han sto å studerte dette maleriet. Så fokuset mitt var akkurat da langt mer på bildet jeg skulle ta enn bildet som hang på veggen.

Utstillingen med Christian Skredsvig, som vi var i da dette bildet ble tatt, hadde som tema; Mot det moderne. I utstillingen undersøkes Skredsvigs kompliserte forhold til modernismens tendenser ved blant annet også å trekke inn flere andre kunstnere, som Edvard Munch, Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Eilif Petersen. Dette hadde jeg lest meg opp på i forkant, og hadde da som plan å få se ett eller flere av bildene til Eilif Peterssen, som jeg jo hadde hørt om helt fra jeg var barn.

Det fikk jeg jo. Jeg var virkelig glad og begeistret da jeg oppdaget Nocturne. Så begeistret at jeg altså ikke oppdaget at det hang rett ved Sommernatt før altså over ett døgn etter at jeg kom hjem fra utstillingen.

ja, ja. Man lærer så lenge man lever. Mulig jeg burde tatt meg litt mer tid i den utstillingen. Hvem vet, kanskje det var mer jeg gikk glipp av.